Tur til ukjente trakter

Skyformasjon «Opprørt hav» over Tøyen i dag 12. juni – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Stolpejakten fortsatte med full styrke i dag på jakt etter stolper utsatt ved Hausmnns bro ved Akerselva på Grønland og i Botanisk hage.

Vi er ofte på kafeen på Tøyen hovedgård i Botanisk hage, men for å finne dagens stolper måtte vi gå litt utenfor vår faste rute og da snublet vi på vår vei over både ekorn, grevlinger og fugler på et område med flere flotte tresløydarbeider!

Grevlingfamilie – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Lekende ekorn – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Etter en kopp kaffe på kafeen ruslet vi videre for å lete etter de siste fire stolpene som sto på dagens liste. I følge kartet skulle to av de ligge et eller annet sted i skrenten mellom Tøyenbadet og «Ola Narr», som ligger oppe på høyden på baksiden av Tøyenbadet.

På vei over til Tøyenbadet ble vi oppmerksom på den merkelige skyformasjonen som du ser på bildet øverst på siden. Denne typen uværsskyer hadde ingen i turfølget sett tidligere så vi ble ganske fasinert av «bølgene» på himmelen med det vanskelige navnet «Altocumulus undulates aspratus» eller oversatt til norsk «Opprørt hav», et beskrivende navn.

De to første stolpene var lette og finne, men da vi skulle prøve oss på stiene i skråningen mellom Tøyenbadet og Ola Narr fikk vi store problemer.
Ikke bare-bare å klatre opp bratte stier hvor et tykt lag med råtnende løv og store nedbørsmengder over en lang periode hadde gjort stiene sleip og vanskelig å forsere. Vi prøvde flere stier og fikk til slutt – med hjelp av trær og buskas – dratt oss opp skråningen, men stolpene vi var på jakt etter fant vi ikke. Så sleipe og farlige som stiene i skåningen var, fant vi ut at vi heller fikk komme tilbake senere i sommer og prøve på nytt.

Bildene her er fra «Ola Narr»s høyese punkt – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Som sagt, vi kom oss opp på «Ola Narr», det flotte grøntområdet beliggende mellom jernbanen og skrenten ned mot bebyggelsen langs Finnmarksgata.

På området, som før dagens tur var ukjent område for oss, fant både luftepark for hunder, lekeområde og et utsiktspunkt med to picknic-benker – og noen områder med humle- og bivennlige blomster.

Nå vet vi om stedet – og vi kommer tilbake….

Markblomster på «Ola Narr» – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Publisert i Reiseblogg | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Stolpejegere på Brannfjell…

Turfølget på Brannfjell – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Turfølget er angrepet av Stolpejakt-basillen og så sant været er på vår side er vi ute på jakt. Dagens mål var Brannfjell på Ekeberg, hvis høyeste punkt er beskjedne 205 meter, et svært kupert område som for det meste består av svaberg fra siste istid.

Området hvor Brannfjell ligger er et kjent turområde for oss, da vi ofte går den koselige stien som snirkler seg fra Brattlikollen og opp over Brannfjell og ned til Brannfjellveien på Ekeberg-siden. Det er her på denne siden av Brannfjell at du finner restende av «Ryen varde», en varde som trolig har vært vktig militært fra 1700-1800-tallet.

Svaberg på Brannfejell – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Noen ganger går turen innom «Svarta», det lille koselige tjernet som ligger på toppen av Brannfjell.
Tidligere var dette et yndet badested for befolkningen i området, i dag er det delvis
gjengrodd og tilholdssted for utrydningstruede amfibier – og i dag da vi var der, andefamilier med andunger og mange forskjellige småfugler!

Tjernet Svarta på Brannfjell – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Selv om vi har gått mye i området, hvor det går stier på kryss og tvers, gikk deler av dagens tur i et område som var ukjent for oss, mens dagens tur andre steder gikk i områder hvor vi sjelden går fordi det, som sagt, er svært kupert.

Blant annet hadde vi aldri vært oppe på områdets høyeste punkt som ligger rett ved «Svarta», der opp fant vi det som muligens var grunnmuren til et vanntårn som Aker kommunale vannverk satte opp på i 1929.

205 moh – Brannfjells høyeste punkt – foto: J.A. Nygaar
d

I skråningen ned mot Ekebergsletta ble det i årene 1919 til 1925 bygget 19 hytter for bruk av tuberkulose-pasienter. De fleste av hyttene er i dag borte, men noen står fremdeles og disse brukes i sommerhalvåret.

Brannfjell-området med alle sine stier på kryss og tvers, er relativt lite og her finnes stier for de fleste, det er bare å velg alt etter hva du ønsker! Asfalterte gangveier, brede stier på lysløpene, smale, kronglete stier eller stier som slynger seg fram over svabergene.

Rhodedendron i Vardeveien – foto: B. Smaaskjær juni 2019

I tillegg til mange, spennende stier i krevende terreng, er det også et boligområde med en blanding av ny og eldre bebyggelse i området som ligger mellom de to ytterpunktene av Brannfjell-området, her er det mange flotte hager å se.

Flere steder, både på Brannfjell og i boligområdet, har du praktfull utsikt utover fjorden – og det heter seg at du kan se helt til Gaustadtoppen i klarvær.

Og hvis du lurer på hvordan det gikk med stolpejakten, fant vi 8 av 10 stolper i området, de resterende 2 lå litt utenfor området som vi gikk i.

Krypinn ved Ryen varde – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Publisert i Norge, Oslo, Reiseblogg | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Velkommen juni…

Steinbruvann – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Lørdag 8. juni 2019
Så langt i juni har været i Oslo-området vært svært skiftende og det har stort sett kommet noen dråper fra oven annen hver dag. Temperaturen har de fleste dager holdt seg rundt +20, så turfølget har kunnet ruslet rundt uten at det var fare for at vi ville smelte.
Stadige regnskurer har gjort at naturen er grønn og frodig, og i skogen er det en herlig lukt av våt skogbunn – og koselige klukking av små og store bekker både nye og gamle…
Det er ikke bare turfølget som setter pris på at naturen blomstrer i år, også fuglene priser gavmildheten med de nydeligeste konserter

Bekk i Grorudmarka – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Torsdag 6. juni var det varslet +30, tordenvær og store mengder regn over Østlands-området på ettermiddagen. Heldigvis ble det ikke fullt så ille som varslet her i Kværnebyen, men noen millimeter med regn ble det også her.

Skybrudd i Kværnerbyen – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Det regnet så kraftig at jeg måtte flytte møbler og blomsterkassene som står ved rekkverket på vår terrasse, som ligger inne i bygget, 1,5 til 2 meter inn for at det ikke skulle bli vått.
Severdig lysshow og konsert fra oven hadde vi også, men alt i alt ble det ikke så ille som forventet.

Frodig og grønt på terrassen i år! – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Terrassen ja, jeg satser nå på flerårige vekster, er så lei av å kjøpe nye planter hver vår!

På sensommeren i fjor gikk jeg til innkjøp av en syrinhortensia og et blågrønt pyntegress, som begge har overvintret innpakket på terrassen. Da jeg ønsket en mer fyldig hortensia ble den skjært kraftig tilbake i fjor høst, og jeg var svært spent på om den ville komme igjen i år.
Både den og gresset, som ble skjært ned i våres, ser ut til å trives, så i år har jeg gått til innkjøp av ytterligere en frøstjerne og to akeleier. Også en rabarbara og noen flerårige krydderurter er kommet til, så får vi se om også de går med på å overvintre på terrassen.

I våres hadde jeg krokus og tulipaner i en stor murbøtte, da de takket for seg, kjøpte jeg en pose med frø til sommerblomster som jeg sådde i bøtta.
Nå har jeg en tett grønn eng av blader fra i hvertfall 5-6 forskjellige sommer-blomster, kjenner igjen blader fra kornblomster og ringblomster, men hva det ellers er blir spennende..

Det begynner og bli grønt og frodig på terrassen, fra venstre mot høyre på bildet over: Murbøtte med sommerblomster, gressløk og rabarbra, rosa margritter, akeleier, rosa margritter (på bordet), ved siden av søyle frøstjerne og pyntegress – og til slutt syrinhortensia som har fått besøk av blå og hvite lobelia i krukka. Krukke med oregano, timian og hvitløk, to potte med nelliker og en liten sommer dahlia har ikke kommet med på bildet.

Men ingen av dahliane fra i fjor har overlevd, selv om knollene fikk bo i vinskapet i vinter!
Kanskje like godt, 2 av 4 planter måtte kastes i fjor på grunn av sykdom, knollene må graves opp og overvintres inne. Jeg syns det var litt vel mye styr som ikke ble veidd opp av blomsterprakt.




.


Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

Urban rusletur

Turfølget på vei igjennom smuget i Anton Schjødts gade – foto: B. Smaaskjær mai 2019

Blir du med på tur?

I dag hadde turfølget planlagt en tur til parken «Idioten», som kommunen skulle ha oppdatert med tulipaner og syriner i fjor, og derfra videre til Akerrselva.
I følge Google maps, skulle parken ligge på Adamstuen, så vi ruslet ned til Ruinparken og trikk nr 18.

Det viste seg snart at «Idioten» på Adamstuen IKKE var den parken som vi forventet oss, men siden vi ikke hadde ruslet i området tidligere var det ok.
Helt i tråd med hva vi pleier å gjøre når vi er ute og går tur, valgte vi bort den trafikkerte Ullevålsveien og svingte inn første og beste lille tverrgat, von der Lippes gate. Her fant vi etterhvert et lite smug, som i følge et gammelt skilt på en husvegg, en gang i tiden hadde hatt navnet Anton Schjødts gade, og se hvilke skatter vi fant der!

Over og under koselige gamle hager i Anton Schjødts gade – foto: B. Smaaskjær ,mai 2019

Vel i gjennom smuget kom vi ut i Geitmyrsveien, også det en trafikkert gate, så da vi så et gangvei-skilt som gikk inn på området ved Lovisenberg sykehus var ikke valget vanskelig. I utkanten av sykehusområdet fant vi en liten park med godt med benker som innbød til en stille stund, se bildene under.
Dessverre virket parken noe forsømt, det var mye tørt på buskene og ingen vannføring i den lille bekken som ses på bildet under. En liten dam var det også i anlegget, men uten vann var den et trist syn.

Bildene over og under er fra parken på området til Lovisenberg sykehus – foto: B. Smaaskjær mai 2019

Neste stopp på turen var Vøienvolden gård, en gammel kjenning som vi har vært oppom flere ganger når vi går tur langs Akerselva.

Det gamle fredede gårdsanlegget med syv hus fra 17- og 1800-tallet rundt tunet er en virkelig perle der det ligger på en høyde over Akerselva.
I begynnelsen av mai hvert år er det liv og røre på tunet med arrangementer i forbindelse med bydelsdagene på Sagene, og 1. søndag i advent arrangeres gammeldags jul, ellers i år er det dessverre ingen kjente publikumsaktiviteter i anlegget og ingen av husene er åpne for publikum.

Oscar på tunet på Vøienvolden går – foto: B. Smaaskjær mai 2019
Bildene under er også fra Vøienvolden.

Nå var vi kommet fram til Akerselva og neste stopp er en annen av byens perler, nemlig Hønse-Louisas hus ved Vøienfallene og en etterlengtet kopp kaffe!

Siden forrige besøk hos Hønse-Louisa sommerne 2018 er det kommet nye drivere, og «Anne på landet» som overtok i mai i år, har både pusset opp innvendig og utvidet uteserveringen. I tillegg er menyen utvidet så nå er det også annet å få kjøpt enn vafler – og i tillegg kan du kjøpe vafler og kalde/varme retter til kl 18!

Nye åpningstider er 11.00-18.00 alle dager unntatt mandager, og det er også planlagt at stedet skal være åpent på vinteren.

Hønse Louisas hus – foto: B. Smaaskjær mai 2019

Etter å ha slappet av med et godt måltid og godt drikke ved Vøienfalleen var det på tide å se om vi kunne finne en trikk og ta fatt på hjemveien.

Takk for turen , det var koselig at du ville bli med! 🙂

I ettertid fant jeg ut at det også er en park med navnet «Idioten» i Homansbyen, så turfølget og jeg prøver vel igjen neste uke hvis været tillater det.

Publisert i Reiseblogg | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Bare noen dager igjen av mai …

Sommerkveld på Fetsund lenser – foto: B. Smaaskjær mai 2019

…. og sommer’n er rett rundt hjørnet!

Jeg er så glad for at årets mai måned har vært tilnærmet normal med sol og regn om hverandre. Vel, en svært varm slutt på april har gjort at temperaturen føltes noe kjølig, men jeg tror den er ganske normal den også.
Temperaturen er i hvert fall ideell når man elsker å gå tur, ikke for varmt og ikke for kaldt så lenge man går – og skulle sola bli altfor plagsom er det rett som det er en sky på vei…

På tur i skau’n lukter det deilig av fuktig mold, vårblomstene er på hell og sommerblomstene er begynt å titte fram, akkurat slik det skal være på denne tiden av året.

Samme hvor jeg snur meg er det frodig og grønt og jeg håper det fortsetter slik, med passe varme og noe regn nå og da slik at naturen får reparert skadene etter fjorårets tørkesommer.

Frodige, grønne jorder et eller annet sted i Sørum – foto: B. Smaaskjær mai 2019

Det evige spørsmålet om «Hva vi skal ha til middag i dag», har gjort at gemalen og jeg denne våren har innført en ny rutine, hver fredag spiser vi middag ute. Da vi begge er glade i naturen, og ingen av oss sier nei takk til en biltur, blir middagen gjerne kombinert med oppdagelsesturer i områder vi sjeldent besøker.


Sist fredag hadde vi tenkt oss til kroa på Lierskogen etterfulgt av en tur over Hurumlandet, men det ble bråstopp da vi svingte inn i Operatunnelsen!
Da informasjonstavla kunne fortelle at vi måtte regne med å bruke 90 minutter bare til Lysaker, tok vi første avkjøring til høyre og satte kurs nordover.
Ute på E6 nord gikk det greit helt til vi nærmet oss avkjøringen til Skjetten, så da ble det gamleveien til Skjetten, videre på lokale veier til Frogner og etterhvert Ullensaker kirke på vår vei til koselige Sanngrund rett før Skarnes.

Etter å ha spist oss gode og mette var det tid for hjemturen og den gikk over Funnefoss, Rånåsfoss, Blaker og Sørumsand – før vi satte kurs mot Fetsund og lensene.

Arbeidsbuer på Øyern – foto. B. Smaaskjær mai 2019
Forsommeridyll på Fetsund lenser – foto: B. Smaaskær mai 2019
Publisert i Reiseblogg | Merket med | Legg igjen en kommentar