Noen dager på Kreta

vårtSmug

«Vårt» smug – Antonio Gampa – sett fra uteplassen vår – foto: B. Smaaskjær august 2019

Gemalen og undertegnede har, som vanlig på denne årstiden, stukket av fra gamlelandet. Vel ble det noe tidligere enn vanlig i år og det merkes godt på mengden av turister i Chanias smug – og ikke å forglemme på biltrafikk og parkeringsmuligheter!

For det første brukte vi en time fra flyplassen og til utkanten av Chania’s gamleby der vi alltid bor, vanligvis bruker vi 20 minutter på strekningen – og deretter startet den virkelige utfordringen nemlig å finne en plass hvor vi kunne sette fra oss bilen!

Gamlebyen i Chania er bilfri og utenfor sperringen er det gateparkering som gjelder.
På «vår» side av gamlebyen, i Neo Hora, er området hvor det er mulig å sette fra seg en bil svært begrenset – og veldig populært blant turister og fastboende som ønsker å spise middag på en av restaurantene langs havnepromenaden – eller i «hovedgata» i gamle gamlebyen, som er parallellgate til «vårt» smug, bildet under viser begynnelsen på Theotokopoulou som gata heter.

Chania topp.jpg

 

Vi er jo vant med parkeringsituasjonen her og vet at mellom kl 18 og 22 er det fullstendig kaos og kan du bare glemme og finne en ledig plass, men dette hadde gått helt i glemmeboka før denne turen. Vet ikke helt hvor vi var da vi bestemte oss for å ankomme sent en lørdagskveld i midten av august, det var jo å be om «juling», høysesong for turister og absolutt ALLE skal til Chania og spise middag..

Vi sirklet rundt og rundt i 1 1/2 time før lykken var med oss, endelig en ledig plass.
Riktig nok langt unna der vi holder hus, men den fikk duge til søndagsmorgen!
Nå har vi i hvertfall lært,  aldri mer ankomme Chania en lørdagskveld!

vei

Som vanlig når vi er på disse kanter sto en tur opp til fjellplatået Omalos på programmet, så etter søndagsfrokosten ruslet vi bort og hentet bilen.  Og som vanlig kjørte vi ikke strake veien til Omalos, men valgte den første sideveien som så spennende ut vel vitende om at de fleste sideveier på Kreta som regel kommer ut på en eller annen hovedvei etter noen mil på svingete småveier.

Så også veien vi valgte denne gang, etter litt over en time kom vi ut på hovedveien rett nedenfor «Kantina», et av våre faste stoppesteder på vei til Omalos.

Stedet oppdaget vi på en av våre første turer i fjellene rundt Chania for rundt 10-12 år siden. Den gang var lokalitetene en sliten campingboks som fungerte som kiosk og ett bord med to stoler under den ensomme furua ytterst på utsiktspunktet ved stupet.
Det har kommet noe tilvekst rundt campingboksen for hvert besøk og etter hvert har det blitt både kjøkken og innebygget lokale.

Kantinautsikt

Men utsikten har ikke forandret seg, den er den samme som da vi oppdaget stedet antall bord under furua derimot har blitt firedoblet!

Vel tilbake i Chania ved 17-tiden fant vi en ledig parkeringsplass rett i nærheten av der vi bor – og i dag har vi sløvet i skyggen utenfor hos oss og ruslet litt rundt i smugene utenfor «alfarvei» på jakt etter motiver til nye bilder.

smugsemiramisChania smug1banantrapp

Og i morgen går turen hjem igjen…

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

Stolpejakt på gamle trakter..

Stolpejakt-15

Telthusbakken mot Maridalsveien – foto: B. S maaskjær august 2019

Siden været inviterte til tur og turfølget jobbet i dag, ga jeg blaffen i knær som ikke liker å gå tur på asfalt og dro avgårde på stolpejakt! 

Dagens tur gikk med buss til gamle trakter og første stopp var Telthusbakken, den lille idylliske gatestumpen som går bratt opp fra Maridalsveien til Gamle Aker kirke og «Vår frelsers gravlund» på toppen av Akersberget.

Visste du forresten at det som regnes for landets eldste gruve lå i Akersberget?
De lærde regner med at det allerede rundt 1050 ble utvunnet sølv fra gruven, men vanninnsig fra Akerselva gjorde at den var vanskelig å drifte.
Så allerede i 1170-årene, da gruven, den gang med navnet «Dragehullene», ble omtalt i Historia Norvegiae var den nedlagt.

Opplysningene under er hentet fra Wikipedia:
I ettertid har gruven vært forsøkt drevet flere ganger, blant annet av tyske bergverksfolk i perioden 1520-1538.
I 1579 fant en tysk bergmann prøver med blyglans som hadde høyt sølvinnhold på tipphaugene etter tidligere gruvedrift.  Funnet ble meldt til kongen som ba om at gruvene skulle gjøres driftsklare. 13. februar 1581 ble det meldt at en av gruvegangene var lenset , den var tømt til 40 meter og det gjensto 6 meter igjen ned til bunnen.
Driften av gruvene ble lagt ned for godt i 1610.

På 1800-tallet ble det brutt stein til brolegning i byens gater i området, og tidlig på 1900-tallet ble deler av fjellmassivet sprengt bort i forbindelse med oppføringen av bebyggelse i Akersbakken. Da man i årene 1908 til 1910 tok ut fyllmasse til kaianlegg fra gruvene ble det funnet spor etter gruvedrift i området, spor som dessverre ble ødelagt.
I 1975, under sprengningsarbeider for nybygg ved Maridalsveien, ble en av de gamle stollene i gruveanlegget påtruffet, og som en del av et gruveanlegg fra middelalderen ble det automatisk fredet.  Stollen ble undersøkt, oppmålt og deretter forseglet.

Stolpejakt-15

Fra toppen av Telthusbakken – foto: B. Smaaskjær august 2019

Tilbake til Telthusbakken hvor sjarmerende små trehus klamrer seg til Akersberget på baksiden av husene og hvor man fra de små hageflekkeen på forsiden kan skue over det smale veiløpet og utover Egebergløkkens parsellhage på den andre siden av den bratte veien.
Fra tidligere rusleturer her kan jeg huske forhaver som bugnet av blomster og velholdte små hus, dessverre viste ikke dagens utgave av Telthusbakken seg fra sin beste side. Blomstene var få og flere av husene så ganske slitne ut – og i tillegg var deler av det allerede smale veiløpet gravd opp på den siden som vendte mot parsellhagen. Ble nysgjerrig på hva som skjedde så jeg tok en tur innom Plan-og bygningsetatens nettsider og fant ut at veiløpet har fått nye vann og kloakkrør noe som virkelig trengs da det som hadde vært der var fra 1872!
Med andre ord folkene fra kommunen som jobbbet der var i ferd med å fullføre noe positivt for området, så også at det var kommet ny veibelysning og i tillegg var det oppgravde området langs veiløpet gruslagt og noen steder her var det lagt ut noe som så ut som store rister.  Jeg gleder meg allerede til neste besøk for å se hvordan resultatet av arbeidet ble.

Stolpejakt-15

Trappa fra Damstredet til Fredensborgveien – foto: B. Smaaskjær august 2019

Stolpejakt-15

Damstredet – foto: B. Smaaskjær august 2019

For rundt 70 år siden ble jeg døpt i kirken oppe på toppen av Akersberget, visste du forresten at et gammelt sagn forteller at Gamle Aker kirke hviler på 4 stolper av gull, og mellom disse svømmer ender av gull rundt i en dam? I dammen befinner det seg en skatt, og denne voktes av en drage. Tidvis står det damp av svovel ut av hulen, fra den sovende dragen. Folk mente at gruvegangene egentlig var gravd av denne dragen.

Over til noe mer reelt, som sagt gikk dagens tur på gamle trakter, så etter å ha besteget Akersberget nesten til topps startet jakten på de to stolpene som skulle være satt ut her oppe i Westye Egebergs gate før jeg satte kurs mot Damplassen og Damstredet, og etter hvert Fredensborgveien hvor jeg trådde mine barnesko.

Stolpejakt-15

Smug mellom Damstredet og Fredensborgveien – foto: B. Smaaskjær august 2019

Den gamle bebyggelsen mellom Damstredet og Fredensborgveien, som jeg husker fra min barndom, er velholdt og er jeg på denne kanten av Oslo sentrum tar jeg alltid en sving bortom bardommens rike!

Merkelig da at jeg ikke tidligere har lagt merke til smuget på bildet over som går mellom husrekkene som ligger langs Fredensborgveien og Damstredet. Den grønne inngangsdøren over er til leiligheten som i dag ligger i 3. etasje i Fredensborgveien 32, på midten av femti-tallet, den gangen  jeg bodde i 2. etasje på samme adressen, hadde vi kommet rett inn til der bestefar bodde hvis det hadde vært en dør her og noe koselig smug var det ikke her, kun søppel!
Bildet under viser et påbygg som ligger en halv etasje under gulvnivået i sidebygningen, påbygget har inngang fra en liten uteplass som ligger en etasje ned fra smuget – slik jeg husker bygningen må dette påbygget ligge over det åpne gårsdsrommet.

Stolpejakt-15

Fredensborgveien fra baksiden – foto: B. Smaaskjær august 2019

Skulle gjerne vært en tur innom i Fredensborgvein 32 og tatt en titt, jeg får ikke dagens utgave til å rimme med hvordan bygningen så ut da jeg bodde der.

I det gule huset nederst i Damstredet bodde min bestevenninne Ellen hvis mor var pianolærinne – tenk den gangen kunne jeg «spille», i hvert fall «Pål sine høner» og skalaen!

Stolpejakt-15.jpg

 

Takk for følget!

Stolper? Ja, det ble det også 5 av 6 mulige, så nå har jeg biket 150!
Fant ikke den siste, selv om jeg lette både lenge og vel, så den får jeg prøve å finne en annen dag – og 5,5 km tilbakelagt til sammen..

 

 

 

 

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

Sommer’n er på hell…

Lørdag 10. august 2019
Siden forrige innlegg har vi forlatt juli måned og kommet et godt stykke inn i august.  Været i perioden har vært «både og» akkurat slik jeg liker det med sol og regn om hverandre. Også temperaturen har stort sett vært på min side, det vil si omtrent som en vanlig norsk sommer et sted +/- 20-22.

Som tidligere nevnte er/var turfølget og undertegnede bitt av «stolpejakt»-basillen, og da vi i slutten av juli fant ut at vi hadde bare 20 poster igjen av i alt 54 poster på Nordstrand-kartet, kartet som dekket vårt nærmiljøet, bestemte vi oss for å gå for de resterende 20 postene.

Stolpe-Nykvistskogen-1-23

Byggverk i Nykvistskogen – foto: B. Smaskjær juli 2019

Årets «Stolpejakt» ble avsluttet med en intens innspurt på jakt etter poster som var satt ut i områder rundt Lambertseter og Nordseter, områder som ligger langt utenfor vår vanlige rute. Værgudene vartet opp med flott, ikke for varmt vær, så det ble to fine dager i ukjent «terreng». Flere av postene var lagt til turstier gjennom friområder, men det var også lange transportetapper på asfalt noe som ble for mye for mine knær.

Så da var kneproblemene igjen på plass – ingen tur med turfølget den siste uka i juli!
Prøvde så en liten tur på den steinete og ujevne turveien langs Steinbruvann en av de første dagene i august, det gikk tålig bra helt til vi forvillet oss inn på en sti hvor vi måtte klatre over noen steinblokker for å komme fram! Men fram til vår faste plass kom vi – og tilbake til bilen samme vei, men etterpå måtte jeg igjen bite i det sure eple og sette meg til rette i sofaen i noen dager.

Steinbruvann-02.08Plassen «vår» ved Steinbruvann – foto: B. Smaaskjær 2. august 2019

Så langt i august har jeg derfor måttet ta det med ro, det vil si småturer annenhver dag i områder hvor jeg kan gå mest mulig på gress og i går fredag en noe lenger tur i ulent terreng på dårlige stier i Ekebergskråningen.  Tidligere erfaringer med skaden i høyre kne hadde fortalt meg at ulent terreng er helt topp, så jeg var spent på om også venstre kne var av samme oppfatning.
Problemet i venstre kne er ikke det samme, men behandlingen virket, så er jeg heldig fungerer knærne snart ok igjen.

 

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

På stolpejakt langs Akerselva…

Jeg har jo alltid likt å rusle rundt i by’n med det store hjerte og før i tiden, mens Roberts kne fremdeles fungerte, var vi stadig på farta rundt omkring i Oslo. Etter hvert som kneet hans ble stadig mer kranglete, ble turene våre sjeldnere og sjeldnere – og nå er det svært sjelden jeg får han med utenfor husets fire vegger og jeg er sjeleglad for at jeg har turfølget , som også liker å rusle rundt i byen, å gå tur med.

Men at turfølget og jeg  skulle ende opp som ivrige stolpejegere, det hadde jeg ikke sett for meg!  Torild startet så vidt som stolpejeger allerede i fjor, jeg lastet også ned appen da, men syns det hele virket teit så jeg slettet den igjen.
I sommer derimot har det virkelig tatt av – tror virkelig jeg har blitt hekta!

Nydalen1
Gammel bebyggelse i Gjedrums vei i Nydalen – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Som tidligere nevnt her i bloggen var turfølget og undertegnede ute og lette etter stolper mellom Frysja og Nydalen i slutten av juni. I etter tid fant jeg ut at vi hadde brukt feil kart, Oslo Nord-kartet som vi gikk etter dekket området fra Frysja til Nydalsdammen. Med andre ord ikke noe rart at vi ikke fant en eneste stolpe på vår vei fra Nydalsdammen og ned til T-banen!

Vel hjemme etter turen sjekket jeg appen og ganske riktig, riktig kart for Nydalen-området var Nydalen – Bjølsen, som i følge oversikten skulle ha 17 stolper utplassert i området kartet dekket: Storo, Nydalen og Bjølsen.

Nydalen2Akerselva med Gullhaug bro i Nydalen sentrum – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Da turfølget jobber turnus, er det dager vi ikke går tur med Oscar, dager som lett føles lange uten den daglige morgenturen. I begynnelsen av juli passet det seg sånn at turfølget skulle jobbe flere dager i strek, og for at jeg ikke skulle bli sittende pal foran pcen, fant jeg ut at tiden var inne for å dra tilbake til Nydalen for å finne de tretten stolpene som var satt ut «på rett side » av elva mellom Akerselva og Bjølsen.

Vanligvis går turfølget og undertegnede fra Frysja-området til Nydalen hvor vi enten tar T-bane eller buss fra Nydalen sentrum, eller vi kommer med buss eller T-bane fra sentrum og går langs Akerselva på «feil side», det vil si venstre side der det er langt mellom folk.

SONY DSCTorgbygget Nydalen senter- foto: Ukjent fotograf hentet på nettet

De fleste stolpene som var satt ut i Nydalen var på «riktig side» av elva, i Nydalsveien, her var det svært lenge siden jeg hadde vært og forandringene var store!
Mange nye forretningsbygg i spennende formater, blant annet Nygårdsveien 12-26 på bildet under, boliger i lavblokker og på baksiden av alt, mot det gamle villaområdet langs Maridalsveien, et grøntdrag med benker, blomster og trær.

Foto K.A.Kjelstrup Nydalsvn 12-26Gammelt og nytt i Nydalsveien – foto: K.A. Kjelstrup

Om all bebyggelse langs Nygårdsveien mot Maridalsveien er ny, er den gamle bebyggelsen som allerede lå langs Akerselva bevart, på bildet over representert ved Bakke Mølle i Nydalsveien 21, oppført tidlig på 1800-tallet.

Fra Nydalen gikk veien videre nedover langs elva til «Mor Go’hjerta»s barnehage nede i parken på den andre siden av Store ringvei, her forlater jeg elva og klatrer opp skråningen på baksiden og setter kurs mot Bjølsen på jakt etter flere stolper.

SporveienVerksted

Sporveiens gamle trikkeverksted – foto: B. Smaaskjær juli 2019

På veien mot Bjølsenparken ble jeg så opptatt av den flotte, gamle verkstedhallen til Oslo sporveier i Holmestrandgata at jeg helt glemte at jeg egentlig var på stolpejakt – jeg gikk rett forbi stolpen!

Hvor gamle verkstedbygningen opprinnelig er har jeg ikke funnet, men i dag er den i hvert fall en del av Bjølsen studentby. Studentbyen ble bygget i 2001-2003 på eiendommen hvor de gamle bussgarasjene til Oslo sporveier tidligere lå og deler av den gamle bygningsmassen er bevart som en integrert del av anlegget.
Bjølsen studentby, tegnet av arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen og utomhusarealene av arkitektfirmaet Snøhetta, ble kåret til Årets bygg av Byggeindustriens landsforening i 2003.

Etter å ha funnet stolpen jeg hadde glemt i farta gikk turen videre til Bjølsenparken.
Da jeg gikk siste året på realskolen på Bjølsen skole, som er nærmeste nabo til parken, burde dette egentlig være en kjent park, men vi var aldri noen gang oppe i parken det året jeg gikk der.
Sant og si visste jeg ikke at det var en park der overhodet før i de senere år. Vet ikke om dette skyldes at skoleelever for rundt 60 år siden gjorde som de fikk beskjed om; «hold dere på skoleplassen» eller om det var fordi alle klassevinduer, der vi holdt til, vendte ut mot Advokat Dehlis plass slik at vi ikke var klar over at det lå en stor park på baksiden av skolen?  Bildene under er fra Bjølsenparken.

Bjølsenparken1Bjølsenparken

Jeg hadde nå trasket og gått i tre time og selv om jeg prøvde å gå på mest mulig på gress og unngå asfalt, begynte knærne å protestere. Men sta som jeg er, beit jeg tenna sammen og ga meg ikke før jeg hadde funnet alle bortsett fra to stolper som begge lå et godt stykke fra området rundt Sagene kirke der jeg tilslutt måtte bite i det sure eplet. For å si det sånn det kjentes svært godt at jeg hadde tilbakelagt 6,5 km, det var bare å finne en buss slik at jeg kunne komme meg hjem og få hvilt knærne!

SageneKirke

Sagene kirke – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Maridalsveien (2)

Maridalsveien på Sagene – foto: B. Smaaskjær juli 2019

 

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

Og dagene rusler og går…

FestningHester

Beitende hester utenfor Akershus festning – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Deilig å være tilbake i Oslo igjen etter turen i vesterled..
Byen i mitt hjerte har så mye å by på som for eksempel beitende hester utenfor Akershus festning en tidlig tirsdags morgen!

Tilbake til dagligdagse rutiner som for eksempel å starte dagen med et besøk hos fotpleier før dagens tur med turfølget.  Fotpleier holder til i Stortingsgata og turfølget skulle jeg møte på Sørenga og da mine knær ikke er spesielt glade i asfalt, gikk turen til Sørenga via Akershus festning og Havnepromenaden.

Festning.jpg

Akershus festning mot Karpedammen – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Selv om klokka ikke var mer enn 10 på morgenen var det allerede mange turister ute og politihestene som beitet utenfor festningen var et populært motiv. Inne på festningsområdet var det også begynt å bli folksomt og ved karpedammen rett innenfor porten var det nesten umulig å komme fram på grunn av et stort asiatisk reisefølge.

GrevWedel.jpg

Grev Wedels plass – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Vel over broa over Kongensgate, det vil si den tidligere voldgraven, ble det straks færre turister og det var stille og rolig over Grev Wedels plass og ned til Havnepromenaden hvor turistene igjen var på plass.
Ingen store endringer bortover Havnepromenaden, men ved Opera’n hadde det skjedd ting siden forrige gang jeg var på disse kanter.

Tidligere var det en triksebane for sykkel på Langkaia rett overfor Havnelagret, her var det nå gravd opp og plakaten som sto på gjerdet kunne fortelle at i løpet av juli ville en lekeplass med klatrestativ, karuseller og balanseringer være klar.

byggearbeider.jpg

Og i krysset Langkaia/Operagaten rett vede Operaen og nye Deichmann var trappen ned mot vannet endelig i ferd med å ferdigstilles, det har virkelig tatt tid å få på plass denne!

Opera-trapp.jpg

Endelig trapp! – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Og langs Akerselva på den andre siden av Operaen, er endelig parkdragene langs elva på plass.  På Akerselvallmenningen på den andre siden av elva, finner du det prisbelønnete boligprosjektet Munch brygge, som med sine karakteristiske røde teglfasader lyser opp i et ellers svært så grått Bjørvika.
Flere spennende restauranter/kafeer er allerede på plass og flere forretninger er på vei inn. Det som gjenstår er en gjennomgangsmulighet mellom boligene og broa ved Munchmuseet slik at man kan gå igjennom de flotte uteområdene.

Munch_Brygge_Scan_KR_Mørtel_9439_web.jpg

Munchs brygge – bildet funnt på BMCs hjemmeside

Lenger inn på Akerselvallmenningen – i krysset ved Dronning Eufemies gate –  legges siste hånd på uteområdene rundt det nye hotellet til Nordic Choice.  Planlagt åpning av hotellet, som har fått navnet Clarion Hotel Oslo, er 1. august 2019, så om knappe tre uker får Oslo ennå flere muligheter for mat og opplevelser.

clarion-hotel.jpg

Clarion Hotel Osl – illustrasjonsbilde hentet fra Nordic Choice

 

På gateplan kommer restaurant- og barkonseptet Kitchen & Table med stgor uteservering som vender mot Akeselva og Dronning Eufemias gate – og i tillegg Shutter Bar, fylt med forfriskende drikke, og også den med utesrvering mot Akerselva.

Clarion Hotel Oslo shutter bar

Shutter bar – illustrasjonsbilde hentet fra Nordic Choice

Nok reklame for i dag
– nå ut på Sukkerbiten og over broa til Sørenga, deretter en kopp nydelig kaffe og en gallette med chevre på Dock espressobar sammen med turfølget før vi ruslet hjem til Kværnerbyen.
Apropos Dock beliggende på kaikanten på Sørenga med utsikt mot Havnelagret, stedet kan virkelig anbefales nydelig kaffe, nydelige mat og en innehaver som må oppleves!

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar