Ny dag – nye muligheter 😊

K-byen 11

Vinter på vei i Kværnerbyen – foto: B. Smaaskjær 11.11.2019

I flere dager nå har små lette snøfnugg tett i tett dalt ned utenfor vinduene mine. Snøfnugg som gjør nærområdet fint og lyst i en ellers mørk årstid. Ungene i nabolaget koser seg og har funnet fram ski og kjelke. Aktiviteten er høy og sporene deres går på kryss og tvers. Også en og annen snømann dukker opp – alt er bare lykke i en fin hvit verden.

Som vanlig startet en ny uke for turfølget med en tur ned til «Dock ekspressobar» stamstedet vårt på Sørenga. Etter at vi høsten 2018 oppdaget at det var kommet nye folk i lokalene som tidligere huset «Evita», har stedet ytterst på kaikanten på Sørenga vært fast turmål på mandager.

Samme hvordan været er, om det er sol eller regn, eller som i dag «liten» snøstorm, må vi innom «Dock», hvor vi blir ønsket hjertelig velkommen av koselige Nuno Miguel som driver stedet.

Dock-NunoMiguel

Nuno Miguel som driver «Dock» på Sørenga – foto: B. Smaaskjær 11.11.2019

På plass på kaikanten på Sørenga er det tid for Nuno Miguel’s spesialitet «Galletes med chevre», nydelige «pannekaker» laget av bokhvete som er en innertier for alle i turfølget, fulgt av en kopp vellagret kaffe til turfølget, et stort glass med ingefærte til undertegnede og alltid vann til Oscar.

Det er forresten noe merkelig med vannet som Nuno Miguel serverer til Oscar. Oscar er ganske kresen, også når det gjelder vann – det skal være kaldt!,  men selv om vannet som blir servert på «Dock» til tidere er lunket faller det alltid i smak! Det er nok ikke bare turfølget som setter pris på vertens tilstedeværelse og omtenksomhet.

galletes

Også Oscar syns at galletes er godt – foto: September 2019

 

Ser at Yr truer med varmegrader og regn fra i morgen så jeg gruer meg allerede til morgendagens tur! Regner med at nedtråkket snø er blitt forvandlet til blankhålke så jeg håper knærne mine ikke blir altfor kranglete når jogggesko med ordentlige såler må vike for piggsko!

Håper dagens idylliske snølandskap snart er tilbake.

God tur! 🙃

Publisert i Reiseblogg | 2 kommentarer

Vinter’n er her…

«Svarta» på Brannfjell – foto: B. Smaaskjær 5. november 2019

På tirsdag fant turfølget og undertegnede ut at vi skulle belønne undertegnedes knær, som hadde vært samarbeidsvillige i noen dager og som liker seg best i ulent terreng, med en tur til Brannfjell oppe på Ekeberg-platået.

De aller fleste trær i nærområdet har kvittet seg med bladene, de ligger som små «gull»-blader på bakken. Bakken, som denne høsten har tatt unna alt regnet og var svært fuktig da kulden kom, begynner å fryse til  og man må ha øynene med seg, da vann flere steder er presset opp og det er is under dekket av gyldent løv. På små bekker og tjern, som på «Svarta» på bildet over har isen begynt å legge seg og holder kulden seg framover kan man snart gå på isen.

Det er ingen lang og strevsom ekspedisjon, men turen, som enkelte steder er bratt og steinete, kan være utfordrende nok for kronisk vonde knær.

Svarta 510-1

Solspill ved «Svarta» – foto: B. Smaaskjær 5. november 2019

Helt siden jeg var i slutten av 30-årene har jeg slitt med et høyre kne hvor smerten kom og gikk, etter en tur langs Lysakerelva 30. juli 2017 har smerten vært konstant. Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe spesielt på nevnte tur, så jeg går ut fra at «begeret var fullt» etter så mange år med problemer.  

Var hos spesialisten i mars 2018 som kunne slå fast at det eneste som muligens kan hjelpe på smerten var å sette inn protese. Siden gemalen har svært dårlige erfaringer med kneproteser – ja, du leste riktig i flertall! 2 ganger i samme kne – ser jeg ikke dette som en løsning pr dato. Tidlig på sommeren 2019 begynte også venstre kne å protestere, og jeg går ut fra at feilbelastning i forsøk på å avlaste høyre kne er en av grunnene for at jeg nå har smerte i begge knær hele døgnet.  Det er bare å ta hver dag/natt som den kommer, fungerer knærne er det ut på tur – og på dårlige dager er det bare å ta det med ro innomhus og vente til ting roer seg!

I tillegg til stort sett daglige turer, har jeg startet opp med en aktivitet som jeg «hater» – vektløfting. Jeg vet av tidligere erfaring at opptrening av musklene rundt knærne lønner seg så da får jeg heller kjede meg igjennom den tiden jeg tilbringer på helsestudioet – alle monner drar og jeg merker allerede bedring etter litt over en måned!

Svarta 510

Rasteplassen ved «Svarta» – foto: B. Smaaskjær 5. november 2019

Selv om jeg er bosatt midt i Oslo sentrum, har heldigvis turfølget og jeg flere turområder med ulent terreng å velge mellom en kort bussreise fra Kværnerbyen og smertene skal være ganske sterke for at dagens tur skal bli avlyst! Som regel biter jeg tenna sammen og går selv om jeg enkelte ganger lurer på om jeg greier å komme meg hjem igjen for egen maskin.

God tur!

 

 

 

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

Snart november…

img_20191024_111913161

Rosene trosser kalender’n og været – foto: B. Smaaskjær 24. oktober 2019

Dagene går,  høsten 2019, som ble utrolig våt og fuktig, er historie og vintermåneden november er «rett rundt hjørnet»..

Det er så grått og trist om dagen!
De aller fleste trærne står nakne og blomstene, som tidligere prydet veikanter og blomsterbed, har forlengst begynt å forberede seg til vinterdvalen.
Vel har trærnes blader blitt til et flott, fargesprakende dekke som dekker bakken, men det er bare snakk om dager før fargeteppet forvandles til sleipt, råtnende løv.

Dette er en årstid hvor alle lysglimt som naturen byr på må tas vare på, for eksempel vakre blader, blomster som trosser årstiden og ikke vil gi opp blomstringen, den setter nye knopper og blomstrer selv om kalenderen sier at det egentlig er vinter.

Turfølget og jeg har gjennom de 8 årene hvor Oscar har vært en del av vårt liv rusler mye rundt i Oslo og vi har underveis funnet steder hvor vi kan samle lysglimt, steder som vi alltid vender tilbake til.

Et av disse stedene, som gir glede fra tidlig vår til langt ut på høsten, er langs en husvegg på vår vei til baker’n på Helsfyr – det er her de nydelige rosene på bildet over vokser, jeg deler gjerne lysglimtet med deg..
Og om noen måneder kan vi glede oss over vårblomster på samme sted…

img_20191024_155540701

Foto: B. Smaaskjær 24. oktober 2019

Også på terrassen har jeg en gledesspreder!
Selv om det ser ut til at sola har gjemt seg for godt og at det nå er mørkt og trist, stortrives krysantemumen som jeg kjøpte i våres.
Kalenderen sier at vi er i slutten av oktober, men det blåser den i, den er fremdeles grønn og flott – og med 3 utsprungne blomster og 17 blomsterknopper!
Den har blomstret uavbrutt i hele sommer og den er slett ikke villig til å innse at det nå er vinter!
Egentlig har jeg to, også den andre trives fremdeles utmerket og har mange blomsterknopper, og jeg har tenkt å prøve å overvintre begge for å se om de kommer tilbake til våren!

 

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

Noen dager på Kreta

vårtSmug

«Vårt» smug – Antonio Gampa – sett fra uteplassen vår – foto: B. Smaaskjær august 2019

Gemalen og undertegnede har, som vanlig på denne årstiden, stukket av fra gamlelandet. Vel ble det noe tidligere enn vanlig i år og det merkes godt på mengden av turister i Chanias smug – og ikke å forglemme på biltrafikk og parkeringsmuligheter!

For det første brukte vi en time fra flyplassen og til utkanten av Chania’s gamleby der vi alltid bor, vanligvis bruker vi 20 minutter på strekningen – og deretter startet den virkelige utfordringen nemlig å finne en plass hvor vi kunne sette fra oss bilen!

Gamlebyen i Chania er bilfri og utenfor sperringen er det gateparkering som gjelder.
På «vår» side av gamlebyen, i Neo Hora, er området hvor det er mulig å sette fra seg en bil svært begrenset – og veldig populært blant turister og fastboende som ønsker å spise middag på en av restaurantene langs havnepromenaden – eller i «hovedgata» i gamle gamlebyen, som er parallellgate til «vårt» smug, bildet under viser begynnelsen på Theotokopoulou som gata heter.

Chania topp.jpg

 

Vi er jo vant med parkeringsituasjonen her og vet at mellom kl 18 og 22 er det fullstendig kaos og kan du bare glemme og finne en ledig plass, men dette hadde gått helt i glemmeboka før denne turen. Vet ikke helt hvor vi var da vi bestemte oss for å ankomme sent en lørdagskveld i midten av august, det var jo å be om «juling», høysesong for turister og absolutt ALLE skal til Chania og spise middag..

Vi sirklet rundt og rundt i 1 1/2 time før lykken var med oss, endelig en ledig plass.
Riktig nok langt unna der vi holder hus, men den fikk duge til søndagsmorgen!
Nå har vi i hvertfall lært,  aldri mer ankomme Chania en lørdagskveld!

vei

Som vanlig når vi er på disse kanter sto en tur opp til fjellplatået Omalos på programmet, så etter søndagsfrokosten ruslet vi bort og hentet bilen.  Og som vanlig kjørte vi ikke strake veien til Omalos, men valgte den første sideveien som så spennende ut vel vitende om at de fleste sideveier på Kreta som regel kommer ut på en eller annen hovedvei etter noen mil på svingete småveier.

Så også veien vi valgte denne gang, etter litt over en time kom vi ut på hovedveien rett nedenfor «Kantina», et av våre faste stoppesteder på vei til Omalos.

Stedet oppdaget vi på en av våre første turer i fjellene rundt Chania for rundt 10-12 år siden. Den gang var lokalitetene en sliten campingboks som fungerte som kiosk og ett bord med to stoler under den ensomme furua ytterst på utsiktspunktet ved stupet.
Det har kommet noe tilvekst rundt campingboksen for hvert besøk og etter hvert har det blitt både kjøkken og innebygget lokale.

Kantinautsikt

Men utsikten har ikke forandret seg, den er den samme som da vi oppdaget stedet antall bord under furua derimot har blitt firedoblet!

Vel tilbake i Chania ved 17-tiden fant vi en ledig parkeringsplass rett i nærheten av der vi bor – og i dag har vi sløvet i skyggen utenfor hos oss og ruslet litt rundt i smugene utenfor «alfarvei» på jakt etter motiver til nye bilder.

smugsemiramisChania smug1banantrapp

Og i morgen går turen hjem igjen…

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

Stolpejakt på gamle trakter..

Stolpejakt-15

Telthusbakken mot Maridalsveien – foto: B. Smaaskjær august 2019

Siden været inviterte til tur og turfølget jobbet i dag, ga jeg blaffen i knær som ikke liker å gå tur på asfalt og dro avgårde på stolpejakt! 

Dagens tur gikk med buss til gamle trakter og første stopp var Telthusbakken, den lille idylliske gatestumpen som går bratt opp fra Maridalsveien til Gamle Aker kirke og «Vår frelsers gravlund» på toppen av Akersberget.

Visste du forresten at det som regnes for landets eldste gruve lå i Akersberget?
De lærde regner med at det allerede rundt 1050 ble utvunnet sølv fra gruven, men vanninnsig fra Akerselva gjorde at den var vanskelig å drifte.
Så allerede i 1170-årene, da gruven, den gang med navnet «Dragehullene», ble omtalt i Historia Norvegiae var den nedlagt.

Opplysningene under er hentet fra Wikipedia:
I ettertid har gruven vært forsøkt drevet flere ganger, blant annet av tyske bergverksfolk i perioden 1520-1538.
I 1579 fant en tysk bergmann prøver med blyglans som hadde høyt sølvinnhold på tipphaugene etter tidligere gruvedrift.  Funnet ble meldt til kongen som ba om at gruvene skulle gjøres driftsklare. 13. februar 1581 ble det meldt at en av gruvegangene var lenset , den var tømt til 40 meter og det gjensto 6 meter igjen ned til bunnen.
Driften av gruvene ble lagt ned for godt i 1610.

På 1800-tallet ble det brutt stein til brolegning i byens gater i området, og tidlig på 1900-tallet ble deler av fjellmassivet sprengt bort i forbindelse med oppføringen av bebyggelse i Akersbakken. Da man i årene 1908 til 1910 tok ut fyllmasse til kaianlegg fra gruvene ble det funnet spor etter gruvedrift i området, spor som dessverre ble ødelagt.
I 1975, under sprengningsarbeider for nybygg ved Maridalsveien, ble en av de gamle stollene i gruveanlegget påtruffet, og som en del av et gruveanlegg fra middelalderen ble det automatisk fredet.  Stollen ble undersøkt, oppmålt og deretter forseglet.

Stolpejakt-15

Fra toppen av Telthusbakken – foto: B. Smaaskjær august 2019

Tilbake til Telthusbakken hvor sjarmerende små trehus klamrer seg til Akersberget på baksiden av husene og hvor man fra de små hageflekkeen på forsiden kan skue over det smale veiløpet og utover Egebergløkkens parsellhage på den andre siden av den bratte veien.
Fra tidligere rusleturer her kan jeg huske forhaver som bugnet av blomster og velholdte små hus, dessverre viste ikke dagens utgave av Telthusbakken seg fra sin beste side. Blomstene var få og flere av husene så ganske slitne ut – og i tillegg var deler av det allerede smale veiløpet gravd opp på den siden som vendte mot parsellhagen. Ble nysgjerrig på hva som skjedde så jeg tok en tur innom Plan-og bygningsetatens nettsider og fant ut at veiløpet har fått nye vann og kloakkrør noe som virkelig trengs da det som hadde vært der var fra 1872!
Med andre ord folkene fra kommunen som jobbbet der var i ferd med å fullføre noe positivt for området, så også at det var kommet ny veibelysning og i tillegg var det oppgravde området langs veiløpet gruslagt og noen steder her var det lagt ut noe som så ut som store rister.  Jeg gleder meg allerede til neste besøk for å se hvordan resultatet av arbeidet ble.

Stolpejakt-15

Trappa fra Damstredet til Fredensborgveien – foto: B. Smaaskjær august 2019

Stolpejakt-15

Damstredet – foto: B. Smaaskjær august 2019

For rundt 70 år siden ble jeg døpt i kirken oppe på toppen av Akersberget, visste du forresten at et gammelt sagn forteller at Gamle Aker kirke hviler på 4 stolper av gull, og mellom disse svømmer ender av gull rundt i en dam? I dammen befinner det seg en skatt, og denne voktes av en drage. Tidvis står det damp av svovel ut av hulen, fra den sovende dragen. Folk mente at gruvegangene egentlig var gravd av denne dragen.

Over til noe mer reelt, som sagt gikk dagens tur på gamle trakter, så etter å ha besteget Akersberget nesten til topps startet jakten på de to stolpene som skulle være satt ut her oppe i Westye Egebergs gate før jeg satte kurs mot Damplassen og Damstredet, og etter hvert Fredensborgveien hvor jeg trådde mine barnesko.

Stolpejakt-15

Smug mellom Damstredet og Fredensborgveien – foto: B. Smaaskjær august 2019

Den gamle bebyggelsen mellom Damstredet og Fredensborgveien, som jeg husker fra min barndom, er velholdt og er jeg på denne kanten av Oslo sentrum tar jeg alltid en sving bortom bardommens rike!

Merkelig da at jeg ikke tidligere har lagt merke til smuget på bildet over som går mellom husrekkene som ligger langs Fredensborgveien og Damstredet. Den grønne inngangsdøren over er til leiligheten som i dag ligger i 3. etasje i Fredensborgveien 32, på midten av femti-tallet, den gangen  jeg bodde i 2. etasje på samme adressen, hadde vi kommet rett inn til der bestefar bodde hvis det hadde vært en dør her og noe koselig smug var det ikke her, kun søppel!
Bildet under viser et påbygg som ligger en halv etasje under gulvnivået i sidebygningen, påbygget har inngang fra en liten uteplass som ligger en etasje ned fra smuget – slik jeg husker bygningen må dette påbygget ligge over det åpne gårsdsrommet.

Stolpejakt-15

Fredensborgveien fra baksiden – foto: B. Smaaskjær august 2019

Skulle gjerne vært en tur innom i Fredensborgvein 32 og tatt en titt, jeg får ikke dagens utgave til å rimme med hvordan bygningen så ut da jeg bodde der.

I det gule huset nederst i Damstredet bodde min bestevenninne Ellen hvis mor var pianolærinne – tenk den gangen kunne jeg «spille», i hvert fall «Pål sine høner» og skalaen!

Stolpejakt-15.jpg

 

Takk for følget!

Stolper? Ja, det ble det også 5 av 6 mulige, så nå har jeg biket 150!
Fant ikke den siste, selv om jeg lette både lenge og vel, så den får jeg prøve å finne en annen dag – og 5,5 km tilbakelagt til sammen..

 

 

 

 

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar