Vinter’n er her…

«Svarta» på Brannfjell – foto: B. Smaaskjær 5. november 2019

På tirsdag fant turfølget og undertegnede ut at vi skulle belønne undertegnedes knær, som hadde vært samarbeidsvillige i noen dager og som liker seg best i ulent terreng, med en tur til Brannfjell oppe på Ekeberg-platået.

De aller fleste trær i nærområdet har kvittet seg med bladene, de ligger som små «gull»-blader på bakken. Bakken, som denne høsten har tatt unna alt regnet og var svært fuktig da kulden kom, begynner å fryse til  og man må ha øynene med seg, da vann flere steder er presset opp og det er is under dekket av gyldent løv. På små bekker og tjern, som på «Svarta» på bildet over har isen begynt å legge seg og holder kulden seg framover kan man snart gå på isen.

Det er ingen lang og strevsom ekspedisjon, men turen, som enkelte steder er bratt og steinete, kan være utfordrende nok for kronisk vonde knær.

Svarta 510-1

Solspill ved «Svarta» – foto: B. Smaaskjær 5. november 2019

Helt siden jeg var i slutten av 30-årene har jeg slitt med et høyre kne hvor smerten kom og gikk, etter en tur langs Lysakerelva 30. juli 2017 har smerten vært konstant. Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe spesielt på nevnte tur, så jeg går ut fra at «begeret var fullt» etter så mange år med problemer.  

Var hos spesialisten i mars 2018 som kunne slå fast at det eneste som muligens kan hjelpe på smerten var å sette inn protese. Siden gemalen har svært dårlige erfaringer med kneproteser – ja, du leste riktig i flertall! 2 ganger i samme kne – ser jeg ikke dette som en løsning pr dato. Tidlig på sommeren 2019 begynte også venstre kne å protestere, og jeg går ut fra at feilbelastning i forsøk på å avlaste høyre kne er en av grunnene for at jeg nå har smerte i begge knær hele døgnet.  Det er bare å ta hver dag/natt som den kommer, fungerer knærne er det ut på tur – og på dårlige dager er det bare å ta det med ro innomhus og vente til ting roer seg!

I tillegg til stort sett daglige turer, har jeg startet opp med en aktivitet som jeg «hater» – vektløfting. Jeg vet av tidligere erfaring at opptrening av musklene rundt knærne lønner seg så da får jeg heller kjede meg igjennom den tiden jeg tilbringer på helsestudioet – alle monner drar og jeg merker allerede bedring etter litt over en måned!

Svarta 510

Rasteplassen ved «Svarta» – foto: B. Smaaskjær 5. november 2019

Selv om jeg er bosatt midt i Oslo sentrum, har heldigvis turfølget og jeg flere turområder med ulent terreng å velge mellom en kort bussreise fra Kværnerbyen og smertene skal være ganske sterke for at dagens tur skal bli avlyst! Som regel biter jeg tenna sammen og går selv om jeg enkelte ganger lurer på om jeg greier å komme meg hjem igjen for egen maskin.

God tur!

 

 

 

Om Berit

Pensjonist bosatt i Oslo, glad i å reise i inn- og utland alltid med fotoapparatet parat på utsikt etter motiver.
Dette innlegget ble publisert i Reiseblogg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..