2020 – og allerede februar!

01.08 havnepromenaden

Havnepromenaden i Puerto del Carmen

Tiden flyr fortere og fortere for hvert år!
Forrige innlegg ble skrevet i midten av november og vinteren hadde akkurat meldt sin adkomst med et etterlengtet snødryss over hovedstaden.  Da jeg er svært glad den gode gammeldagse norske vinteren, det vil mellom 5-10 kuldegrader og et godt lag med snø, håpet jeg at snøen ville bli liggende. Som ivrig turgåer foretrekker jeg snødekte veier/stier i stedet for blankholke – og i tillegg syns jeg at de mørke vintermånedene november og desember trenger hjelp av snøen slik at alt føles lysere og lettere.
Men som så mange ganger før, centimeterne med snø som kom i midten av november  forsvant raskt og ble etterfulgt av mildvær og regn.  Fram til midten av desember da vi satte kurs for Lanzarote, var det fortsatt regn og mildvær som dominerte hjemme i Norge.

Faren for islagte fortau/veier og kulde, som ikke går så veldig bra sammen med ødelagte knær, er grunnen til at vi de siste 6-7 årene har rømt landet og leiligheten «vår» i Puerto del Carmen er vårt hjem noen vintermåneder hvert år.

Palmeras uteplass

Kosekrok morgen og ettermiddag, «hagen» på baksiden av leiligheten vår

Selv her nede har jeg fått med meg at det – inntil for noen dager siden – ikke har vært vinter hjemme, ingen snø bare mildvær, varmeste januar i manns minne!, og litervis med regn. Mulig vinteren kommer nå i februar når det bare er dager til jeg setter nesa hjemover igjen?

Ingen store mirakler har skjedd med knærne mine siden forrige innlegg, de krangler fremdeles.  «Steinrøysa», der jeg pleier å gå tur her nede, var heldigvis fremdeles inntakt og bra var det for i år ble turer på mer sivilserte plasser som gangveier og havnepromenade ikke godtatt! Steinsatte som de er, blir det alt for hardt og jevnt for mine knær. Eneste mulighet er å gå i gata, hvor asfalten er ruglete og hullete,  og det er kun mulig om morgenen når trafikken ikke er for stor.

«Steinrøysa» er ikke det mest spennende stedet å gå tur, som det framgår av  bildet under, består den for det meste av skarpe, knudrede lavasteiner i forskjellige størrelser, hvor noen sitter fast og andre er løse, og løs grus bestående av bittesmå lavasteiner. Det meste er i nyanser av koksgrått, mørk rød-brunt og oker, men noen steder kan en komme over beige-orange fin sand, konsistens nærmest som mel, dette er minner fra den gang øya var dekket av ørken, det vil si før vulkanene spydde ut lava og aske og dekket det meste.

Som det fremgår av bildet over er vegetasjon nærmet fraværende, og det som finnes er «dødt» i største delen av året, først i midten av januar når noen livgivende dråper med regn har kommet  begynner naturen å våkne til liv.
Lanzarote er en øy helt uten ferskvannsressurser og all vegetasjon er avhengig av de rundt 120 mm med regn som kommer i løpet av året. Ja du leste riktig, 120 mm,  det er ingen skrivefeil! og det meste av dette regnet kommer i korte regnskurer i vintermånedene desember til februar.

Den vanligste vegetasjonen i «steinrøysa» er «tuer med piggtråd», den «døde», lysegrå busken i forgrunn på bildet over, jeg har sett at bøndene på Kreta benytter den som gjerde for husdyra!
I starten av januar våkner «piggtråd»-busken til live, greinene får en grå-blå-grønn farge og det popper ut små gule «prestekrager». Noe lenger ut i januar våkner en annen av «steinrøysa»s innbyggere og lange grå-grønne stengler snor seg langs  bakken og lager tepper som etter hvert blir fulle av små grå-hvite blomstrer. De to nevnte er de vanligste, men noen lysglimt er det, som for eksempel busken på bildet under. Det er opprinnelig en «piggtråd»-busk som har blitt pyntet til ære for våren som er i anmarsj!

Steinrøys-pytetBusk

Både i 2017, 2019 og så langt i 2020 har det livgivende regnet i vintermånedene ute blitt og nå når vi er kommet til begynnelsen av februar er dette merkbart.
Vulkansidene, som pleier å være grønne og frodige på denne tiden, er fremdeles rødbrune,  i veikantene, som pleier å være fulle av diverse blomster, blant annet prestekrager, er det merkbart mindre liv enn tidligere år  – og bøndenes jordlapper er brunsvidde (det er innført vanningsrestriksjoner på øya).
Siden vi kom i midten av desember har det så vidt kommet noen små regnskurer i tre dager, ellers har vi hatt sol og temperaturer høyere enn normalt.

Å tilbringe uker/måneder vinterstid på Lanzarote er ikke det jeg helst skulle gjort, men hva gjør man ikke får å glede gemalen?!
Da vi  begge har problemer med knærne, og derfor ikke har de helt store muligheter for å rusle rundt i nærmiljøet, har vi etter hvert blitt ganske flinke til å sløve i skyggen på terrassen.
Så selv om jeg til tider kjeder meg kraftig, får jeg tiden til å gå med turer i «steinrøysa», PC og spanskkurs, nettbrett med et halv års utgaver av uleste A-magasinet og apper med bra utvalg av kabaler og puslespill (jeg elsker puslespill) – og ikke å forglemme leiebil!

Selv om det kan bli kjedelig på terrassen er jeg fremdeles fascinert av naturen på øya, så bil er greit å ha, den  gjør at vi kan dra på oppdagelsestur!
Selv etter så mange år, hvor vi har kjørt øya på kryss og tvers, finner vi fremdeles små støvete sideveier som vi ikke har (?) utforsket….

Og nå er det bare noen dager til jeg drar hjem, hurra!

Ny liten sidevei ved La Santa – og vi fant dette!

På en støvete sidevei i nærområdet fant jeg mitt neste hus!

Om Berit

Pensjonist bosatt i Oslo, glad i å reise i inn- og utland alltid med fotoapparatet parat på utsikt etter motiver.
Dette innlegget ble publisert i Reiseblogg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..