Endelig hjemme igjen…

Kom hjem fra ni lange uker på Lanzarote i midten av februar til en hovedstad hvor våren allerede var kommet, i hvert fall de første dagene etter at jeg var kommet hjem.

I blomsterkrukkene på terrassen, som jeg ikke hadde skjenket en tanke mens jeg var på Lanzarote, var krokusen og de botaniske tulipanene godt på vei – og det var store nye skudd på akeleiene. Med den vinteren som har vært i år har i vært fall ikke plantene frosset i hjel, men mulig de har tørket i hjel, de står jo under tak. Vi får se…
Hestehov fant jeg allerede på turen med turkameratene tirsdag 18. februar, dagen etter at jeg kom hjem! Små var de, men de lyste opp – og i etterkant har jeg funnet flere.

Siden 2013 har vi bodd på Lanzarote om vinteren, og vi er vant til at øya har vært brunsvidd når vi kommer ned i desember/januar og grønn og «frodig» når vi reiser hjem i februar/mars.
Så ikke i år, det livsviktige regnet, som vanligvis kommer i månedene oktober – februar, hadde for andre år på rad uteblitt.
Normalt ligger dagstemperaturen på Lanzarote – når det ikke er calima (sandstøv fra Sahara) – rundt 20 – 22 grader både vinter og sommer. Ved calima stiger temperaturen, og både høsten 2019, og i månedene desember – februar da vi var der, var det mer calima enn vanlig noe som førte til temperaturer både dag og natt som lå 5-6 grader over «normalen».

Blomsterprakt i veikanten ved Haria – mars 2015

Det manglende regnet førte til at vi kunne se langt etter blomstrende veikanter, som på bildet over fra Haria, og vulkansider dekket av blomster, som på bildet under fra Yuca.
Også bøndenes åkre, det er store jordbruksområder på øya selv om store deler av den er dekket av lava og aske, ble etterhvert et sørgelig syn da øyregjeringen innførte vanningsforbud i midten av januar. Restriksjoner for turistnæringen derimot var det ikke 😦

Så i år dro vi hjem fra en tørkerammet øy, hvor vi tydelige kunne se at regnet, som alt planteliv var avhengig av, hadde uteblitt de siste 3-4 årene – alt var tørt og brunt, like brunsvidd da vi dro som da vi kom.

Blomstrende vulkanside ved Yuca

Om Berit

Pensjonist bosatt i Oslo, glad i å reise i inn- og utland alltid med fotoapparatet parat på utsikt etter motiver.
Bilde | Dette innlegget ble publisert i Reiseblogg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..