På tur, aldri sur – selv om vi nesten blåste bort!

I følge kalenderen har vi rundet midten av mars og våren er fremdeles tilstede her i Oslo-området . Som nevnt tidligere her på bloggen var det store nye skudd på krokusene da vi kom hjem fra Lanzarote i midten av februar. Nå har det også kommet nye skudd på akeleiefrøstjerna som jeg plantet i fjor – og da jeg tok en nærmere titt på syrinhortensiaen var det jammen mange nye skudd på den også!
Siden det var sykdom på hortensian i fjor så den litt «rar» ut så jeg har klippet den helt ned og håper den kommer igjen fra rota.

I fjor hadde jeg også en krukke hvor jeg hadde lagt ned botaniske tulipaner og krokus lagvis, men av en eller annen grunn har hverken krokus eller tulipaner kommet igjen i år.

Krokusene i krukka hvor syrinhortensiaen står – foto: B. Smaaskjær17.03.2020

Selv om verden p.t er midt i en krise, som ingen vet hvor ender, prøver turfølget og undertegnede å leve så normalt som mulig og vi tar fremdeles våre daglige morgenturer med Oscar. I dag var det lovet brukbart vær – og da de fleste av «vannhullene» i vårt nærmeste turområde har lukket dørene på grunn av coronaviruset – pakket vi sekken med kaffe og niste, krabbet inn i bilen og satte kurs mot Grorud og Steinbruvannet!

Nede i Oslo sentrum har det knapt nok vært et snøkorn å se denne vinteren så vi dro gladlig i vei i de samme joggeskoene som vi vanligvis går tur i. Ingen av oss tenkte på at Steinbruvann ligger mye, mye høyere enn Oslo sentrum så vi ble ganske overrasket for rundt vannet var det delvis vinter!
Spesielt var det mye is på vestsiden av vannet der hvor hovedskiløypa går vinterstid.

Vinterføre! Stedvis svært glatt og sølete på veien rundt Steinbruvann – foto: B. Smaaskjær 17.03.2020

Ikke bare var det vinter oppe i høyden, men værgudene hadde nok ikke sett værmeldingen heller for på Grorud var det mørke skyer og ganske kraftig og iskald vind!
Men vi kom oss etterhvert inn til piknikbenken i nordenden av Steinbruvann – vårt faste stoppested på disse kanter – hvor det blåste iskaldt fra alle kanter! Siden vi hadde bestemt oss for å kose oss akkurat her i enden av Steinbruvann fant vi fram medbragt duk, kaffe og niste og rigget oss til så godt vi kunne selv om vi fikk frostskadede fingre og holdt på å blåse bort!

Kaldt var det, men polarbrød med skinkeost og spekeskinke, vanlig turniste når vi er ute og rusler på skautur, smakte som vanlig godt!
Oppholdet i enden av vannet ble en god del kortere enn det som var planlagt og vi var svært spente da vi tok fatt på turen tilbake til parkeringsplassen.
Er fremdeles mye is på veien som går på østsiden av vannet? Det er mange bratte bakker gjennom skauen, vil vi i det hele tatt komme oss fram eller må vi snu og gå tilbake samme vei som vi var kommet?
Det gikk bra! Is var det, men den var råtten og ikke polert som isen i de gamle skiløypene på vestsiden, så vi fikk fotfeste så vi kom oss opp bakkene.

Og jammen ble det ikke små gløtt i skylaget også slik at sola tittet fram nå og da!
Så da vi oppdaget at det sto en piknikbenk i le ved silhuset på damanlegget tok vi en siste kaffekopp der før vi dro hjem.

Både Oscar og jeg fikk «bakover»sveis i nordenden av Steinbruvann – foto: B. Smaaskjær 17.03.2020

Om Berit

Pensjonist bosatt i Oslo, glad i å reise i inn- og utland alltid med fotoapparatet parat på utsikt etter motiver.
Dette innlegget ble publisert i Reiseblogg og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..