Stolpejakt i ukjent terreng

Turfølget på vei til rasteplassen ved Trollvann – foto: B. Smaaskjær 11. juni 2020

Turfølget holder for tiden på å utforske nytt spennende turterreng godt utenfor vårt vante turområde.

Vi var ikke vanskelige å be da vi oppdaget at Stolpejakten hadde innlemmet ukjent terreng i utkanten av Østmarka helt mot grensen mot Enebakk/Ski i årets Stolpejakt.
I skogsområdene rundt tidligere Grønmo avfallsdeponi og mellom Grønmo og riksvei 155 var det satt ut 10 stolper; 2 grønne, 4 røde og 4 svarte.
Vår første tanke etter å ha kastet etg blikk på oversiktskartet var at postene sto ganske nærme hverandre så vi burde ha mulighet til å ta alle på en gang, men det var før vi lastet ned det detaljerte kartet og studerte det nøye, noe vi først gjorde etter dagens tur!

Onsdag 3. juni 2020

Vi startet med friskt mot og oppdaget raskt at første etappe av turen ikke var noe for mine knær; å rusle på en «skogbilvei» som slettes ikke var en skogsbilvei, men nærmest en hardstampet autostrada ble absolutt ikke godt mottatt!

Første svarte post var «Trollkjerka», som lå i et trolsk skogsområder med mange kjempesteiner. Stien til stedet var ikke merket så vi rotet litt før vi fant riktig sti.

«Trollkjerka» – tydelig at det var et yndet sted for turfolket i området – foto: B. Smaaskjær 3. juni 2020

Bildene under viser detaljer fra området rundt «Trollkjerka».


Etter en titt på Stolpejakt-appen fant vi fort ut at skogsområdet vi var i ikke hadde et sammenhengende stinett som vi kunne benytte til neste post som skulle ligge ved tjernet «Sølvdobla», så vi måtte pent rusle tilbake samme vei som vi var kommet og følge «autostradaen» videre innover i området.

Når våre turer går til nye ukjente områder pleier jeg alltid å google området på forhånd, det kan jo være at det er informasjon av interesse å hente.
Så også denne gang, så jeg var klar over at det tidligere hadde vært bever i «Sølvdobla» og at beveren hadde demmet opp vannet slik at området tidligere hadde en noe uhyggelig atmosfære grunnet mange døde trær som ikke hadde tålt å bli oversvømmet.

Den siste beveren ble sett i tjernet i 2006 så det begynner å bli noen år siden den forlot området. I ettertid har det vært en delvis opprydding i myrområdet rundt tjernet for å gjøre vannet mer tilgjengelig for fiskere.

Døde trær etter beveren ved Sølvdobla – foto: Bjørge Jensen, http://www.trolltur.no

Da de døde trærne har en viktig funksjon i økosystemet, er det i hovedsakelig trær som lå i vannet og langs bredden som ble ryddet.
I dag er det ørret i tjernet og det er bygget både fiskebrygge og rasteplass ved veien i nordenden av «Sølvdobla».

Stiene i området er dårlig merket og det var ingen skilt i enden av tjernet som viste vei til speiderhytta «Tårnet» hvor den neste stolpen skulle finnes, så vi måtte igjen stole på kartet i Stolpejakt-appen. Terrenget i området var svært bratt og kupert og vi hadde så smått gitt opp å finne hytta og snakket om å snu da jeg fikk øye på en flik av taket gjennom trærne. Ikke rart at den var vanskelig å finne; hytta hadde vært tilholdssted for Milorg under de siste krigsårene!

Med andre ord bare flaks at jeg fikk øye på den, der den lå godt skjult inne på et platå høyt over stia i Tårnåsen. Forløperen til dagens speiderhytte var et toetasjes jakttårn reist på slutten av 1800-tallet som ble mye brukt fram til 1900-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet ble tårnet revet da det ikkke lengger var i bruk.
I 1927 ble tårnets fundamenter gjenfunnet og speidere fra Nordstrand fikk tillatelse til å bygge en enkelt hytte i fundamentene, en hytte som har blitt ombygget og utvidet flere ganger etter krigen.

En sliten turgjenger tar seg en rast i lynget på Tårnåsen – foto: T.Hammer 3. juni 2020

Etter rast, og fortæring av medbragt mat og drikke, fant vi ut at nok var nok og at vi nok måtte utsette de resterende 6 stolpene i området til en annen dag, så etter å ha klatret ned fra Tårnåsen og tok vi fatt på tilbaketuren.
Med varmebølgen som var i begynnelsen av juni ble det en svært varm fornøyelse langs den nylagde «autostradaen» hvor det ikke fantes til skygge – tror vi gikk forbi 2-3 pjuskete trær – så det var tre «kokte» turgjengere som kom fram til en glodheit bil, heldigvis har Toyota’n bruktbart kjølesystem så temperaturen ble fort levelig da vi satte nesa hjemover.


Torsdag 11. juni 2020

Tid for ny Stolpejakt!
Etter forrige ukes tur tok jeg en ordentlig titt på det detaljerte kartet i appen og fant ut at det ikke var direkte stiforbindelser mellom de 6 gjenstående stolpene i området; 4 av stolpene var plassert i området nær Grønmo og de 2 siste helt på den andre siden av området nesten ved fylkesgrensen mellom Oslo og Viken.

I tillegg tok jeg en titt på Googles oversiktskart og fant ut at det gikk fire veier inn i området fra riksvei 155; veien inn til Grønmo og den nye «autostradaen» fra parkeringsplassen ved Grønmo som vi hadde gått på vår første tur, kjørte vi 1 -2 km forbi innkjøringen til Grønmo var det to parallelle veier inn til FOD-gården og etter ytterligere 1-2 km, nesten ved fylkesgrensen, ennå en vei som gikk inn mot Setertjern og området der de 3 siste stolpene, 2 svarte og 1 rød, se kartet over, lå.

I følge kartet skulle både dagens hovedmål – svart stolpe ved «Trollvann» – og to andre stolper ligge i nærheten av FOD-gården, så det falt naturlig å kjøre inn på «baksiden» av Grønmo og parkere der.

På vei mot Trollvann med utsikt over den første myra vi krysset – foto: B. Smaaskjær 11. juni 2020

Det gikk greit å finne de to stolpene som var plassert langs veiene inn til FOD-gården, men da vi kom fram til FOD-gården var det ikke noe skilt merket med «Trollvann» å se.

Etter en nærmere titt på det detaljerte kartet i appen fant vi ut at vi ved å følge en ganske bred sti vi hadde funnet skulle kunne komme oss til «Trollvann».
Det eneste aberet var at stia gikk gjennom flere myrområder, men vi tok sjansen – og vi angret ikke selv om vi ble ganske så våte på beina etterhvert – terrenget vi gikk igjennom var rett og slett trolsk.

Myrhull pyntet med myrull – foto: B. SMaaskjær 11. juni 2020

Etter en time og førti minutter kom vi fram til «Trollvann» og vi var utrolig heldige – stia vi kom førte oss rett på den svarte stolpen så vi slapp og lete etter den!

Trollvann – foto: B. Smaaskjær 11. juni 2020

Ikke bare var vi endelig framme ved «Trollvann», noen hadde også laget til en koselig liten rasteplass på bredden midt i mot der vi kom ut av skauen!
Og som om ikke det var nok, plassen lå også delvis i skygge noe som kom godt med da temperaturen var godt over 20 graderog medbragt niste og iskald iskaffe smakte helt herlig.

Utsikt over Trollvann fra rasteplassen – foto: B. Smaaskjær 11. juni 2020

Her ved Trollvann var første gang vi så en merket sti ute i terrenget og vi valgte å følge den da vi brøt opp og gikk videre.
Etter bare 15 minutter kom vi ute på veien som gikk forbi FOD-gården og etter ytterligere 15 minutter var vi på plass i bilen!

Bra at vi ikke fant den da vi startet, da hadde turen blitt svært kort og ikke særlig spennende – tenk hva vi hadde gått glipp av!

Men tjernet – og området vi kom igjennom – var trolsk, og det innbyr til flere turer…

I ettertid har det vist seg at området rundt Grønmo har tre tjern som alle har navnet «Trollvann»; et ved Østmark-kapellet som har utløp i «Søvdobla», tjernet der vi rastet, samt et tjern, forbundet med «vårt» Trollvann, via et myrområde og en liten bekk.
Det siste tjernet gikk vi forbi like før vi kom fram til Trollvann og stia gikk gjennom myra. I følge enkelte kart er navnet på «vårt» tjern «Trollvanna» så noen regner tydeligvis de to tjerna som et.

Jeg syns jo det vitner om dårlig fantasi når tre tjern i samme område har samme navn!

3 stolper gjenstår før kartet er fullført, så neste gang setter vi kursen mot fylkesgrensa og de tre gjenværende stolpene på kartet.
Ikke spesielt mye myr på kartet i områdene hvor de siste stolpene er plassert, men det ser ut til at det kanskje blir noen høydemeter her og der vi får se.

Da ingen i turfølget er glad i varme blir det ikke i løpet av den første uka, til det melder YR om for mye varme!

Om Berit

Pensjonist bosatt i Oslo, glad i å reise i inn- og utland alltid med fotoapparatet parat på utsikt etter motiver.
Dette innlegget ble publisert i Reiseblogg og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..