Grunnet varmen i juni ble turfølgets stolpejakt lagt på is i siste halvdel av juni i påvente av mer normale sommertemperaturer.

Nå er vi snart halvveis i en kjølig og regnfull juli måned – og stolpejakten ligger fremdels på is, nå på grunn av ustadig vær med tildels kraftige regnbyger.
Hvorfor? Fordi stolpene vi jakter ligger i skauen og vi setter pris på å kunne gå noenlunde tørrskodd i joggesko når vi er ute.

Heldigvis har vi andre flotte turområder i passe avstand for en rusletur med Oscar og denne uka falt valget på Malmøya.

Som det framgår av bildene over har vi vært der før, men vi hadde helt glemt hvor bratt og ulent terrenget var der stia gikk og kanskje det var like bra for ellers hadde det vel ikke blitt noen ny tur med mine vonde knær!

Jeg må erkjenne at research før vår første tur på Malmøya i oktober 2016 var dårlig og derfor brukte vi egen bil. Vi oppdaget ganske raskt at det ikke var et lurt valg, det var allerede den gang mangel på parkeringsplasser slik at vi måtte parkere på Ormøya og gå det siste stykket over til Malmøya – og vel framme ved stistart på Malmøya opptaget vi at stia gikk opp fra bussholdeplassen!

Så denne gang var valget lett, det måtte bli buss!
Etter å ha konferert med Ruter fant jeg ut at bussturen tok 15 minutter fra Bjørvika, og avgang fra Bjørvika korresponderte med ankomst for bussen fra Kværnerbyen. Det var bare å rusle over gata og hoppe på Malmøya-bussen, med andre ord total reisetid på til sammen 30 minutter helt inna for og ikke noe å klage på!

Det eneste aberet var at bussen bare gikk en gang pr time, så for å være på den sikre side avtalte jeg med Robert at vi kunne ringe han hvis vi så at vi ikke rakk fram til bussholdeplasen i tide.

Etter en bratt oppstigning via mange trappetrinn fra endeholdeplassen for buss 85 ved broa over til Malmøya, kommer vi opp til Nordre Malmøya naturreservat med frodig underskog og store, gamle furuer. Naturreservatet (naturminne vernet i 1979) omfatter store deler av Malmøya og vegetasjon og dyreliv er fredet.

Noen hundre meter etter at den strabasiøse oppstigningen er unnagjort munner stia ut i Høyboveien og turen fortsetter videre gjennom veletablert boligområde med flotte, velholdte hus langs Barnålveien.
I følge opplysninger funnet på internett skulle Barnålveien etter en stund ta en skarp høyresving før den begynner å gå nedover mot sjøen og på dette stedet skulle vi ta av opp en bratt umerket sti langs et hvitt gjerde.

Vi fant stia uten problem og igjen bar det rett oppover!, denne gang til øyas høyeste punkt – Hallingåsen med flott panoramautsikt.
Fra toppen gikk det som vanlig fra høyder – nedover. Høyden var ganske bra fordelt så nedstigningen skapte ingen problem for mine knær så vi ruslet uiten problem gjennom tett vegetasjon ned til Malmøyveien og bebyggelsen. – og etter hvert Skinnarbakken og skiltet som viste vei til Solvik camping.

Klatring opp og ned på stier i ulent terreng syns knærne mine er helt ok, men bakken ned til Solvik camping skulle de gjerne vært foruten!
Som vanlig ned bratte asfalterte bakker gikk jeg i ZIK-ZAK, men knærne var ikke mye fornøyd da de kom ned.

Nede ved campingen tok vi fatt på kyststien, og som vanlig på Malmøya startet stia med klatring. Den første delen gikk i bratt terreng på baksiden av noen hytter som lå nede ved sjøen på tildels svært ulent sti så man måtte passe på hvor man satte ned beina.

Stia følger kystlinja gjennom naturreservatet her sør på Malmøya, men da terrenget er bratt og ulent den går den til å begynne med på en smal hylle et godt stykke oppe i fjellskråningen.

Etter å ha klatret Malmøya opp og ned i rundt 2 timer kunne vi tenke oss en rast og vi var på utsikt etter en mulig rasteplass, men så langt var det alt for bratt ned til vannkanten.

Etterhvert åpnet terrenget seg opp, buskaset som hadde kranset stia tidligere forsvant og stia gikk ned mot vannkanten

– og endelig fant vi et sted hvor vi kunne raste!

Etter en velfortjent pause fortsatte vi videre og tok stia som gikk gjennom et lite skogsområde opp til Korallveien og snart var vi igjen tilbake på Malmøyveien og krysset hvor vi tidligere på dagen hadde gått ned til Solvik camping.

Nå fortsatte vi Malmøyveien et stykke videre før vi kom fram til en gangvei med navnet Svinten som gikk ned til Sundveien, og deretter fulgte vi Sundveien tilbake til bussholdeplassen ved Malmøysundet bro. 

Og jammen passet det ikke med bussen også! Må si vi timet det bra, 10 minutter å vente, så Robert slapp og hente oss.

Knærne mine var slitne, men ellers fornøyd, så det er mulig at det blir en tur nr 3 en gang i framtiden!