Hvor ble det av våren?

Torsdag 11.mars 2021
Våknet i dag til full vinter – rundt 30 cm med snø var kommet ned i løpet av natta og det snødde fremdeles! Og jeg som håpet at Kong Vinter var fornøyd med den vinteren vi har hatt så langt i 2021! Men det er sant, selv om vi har hatt vinter med ned mot – 20 i stort sett hele januar har snøen uteblitt og jeg har kunnet gå i vinterjoggesko uten pigger.

I slutten av februar hadde vi til og med et besøk av sommeren med temperaturer opp mot
+ 15 noe som gjorde at påskeliljene, som jeg puttet i jorden i fjor, mente at det var tid for tittet opp rundt 20 februar. Etter noen dager med flott vårvær dukket det opp flere vårtegn i kassene på terrassen, så nå er også botaniske tulipaner og krokus på vei – og siden det igjen ble temperaturer på nattetid som minnet mer om vinter enn vår fikk de låne et pledd om natta slik at de ikke skulle fryse for mye. Får vel passe på de noen dager til så blir det vel vår om ikke så lenge.

Selv om det har vært noe kjølig om nettene de siste dagene har det vært praktfult påskevær om dagen og som vanlig har turfølget og undertegnede vært ute og ruslet.
Da våre faste kaffesteder for tiden bare har take-away og ellers er nedstengt som alt annet i Oslo har det blitt noen alternative turer de siste ukene. Slik også forrige lørdag, dagen hvor vi vanligvis rusler innom Baker’n på Helsfyr.

Det hadde tidligere i uka stått i lokalavisa at det var gått et steinras på turveien over Brattlikollen og at veien var sperret – og hva var da mer opplagt enn at turfølget og undertegnede måtte se med egne øyne hvorfor turveien som vi ofte bruker var sperret?

Den første sperringen ble forsert uten problemer – og vi så steinblokka som hadde sklidd ned på turveien og delvis sperret den – men vi hadde ingen ønsker om å gå tilbake samme vei som vi hadde kommet så vi fortsatte videre og det gikk greit helt til vi kom til sperring som var satt opp på den andre siden – den kan så vidt skimtes under skråningen på bildet under.

Oppstigningen fra turveien på Brattlikollen – foto: B. Smaaskjær 6. mars 2021

Her hadde de som hadde sperret stia virkelig gjort seg flidd!
Sperrebukkene var satt opp mellom fjellskråningen og gjerdet på yttersiden av turveien.
5-6 strips var brukt til å feste bukkene til gjerdet, et tilsvarende antall strips var brukt til å stripse bukkene til et tre som sto inntil fjellskråningene og sist, men ikke minst, bukkene var også stripset sammen med 5-6 strips – meldingen var klar: Her skal ingen komme seg i gjennom!

Med andre ord, full stopp og ingen mulighet til å komme seg forbi sperringa – og siden vi ikke var innstilt på å gå tilbake samme vei som vi var kommet var fjellskråningen eneste løsning! Torild måtte klatre opp først, da avstanden fra «bakkenivå» og opp til første «trappetrinn» var for stor for mine knær. Så krabbet jeg på knærne opp skråningen mens hun dro!
Knærne mine ikke var spesielt fornøyd med manøveren – og i ettertid har jeg blåmerker både på kne og under kneet – men vi kom opp og kunne fortsette turen vår etter en liten hvil på toppen av skråningen!

Vækerøstranda – foto: B. Smaaskjær 10. mars 2021

Et av de stedene hvor vi jevnlig har ruslet tur gjennom de snart 10 årene som Oscar har vært en del av turfølget er langs sjøen mellom Lysaker og Sjølyst.
Vår siste tur til området var før turfølget dro til Kanariøyene i midten av februar 2020. Vi hadde planlagt en ny tur for å se etter blåveis når Torild kom hjem fra Kanariøyene, men da var koronapandemien kommet til landet. Oslo var nedstengt og vi var blitt bedt om å ta minst mulig offentlig transport, og sant å si fristet ikke en lang busstur når alt var så usikkert.

Da det alltid er mange folk på strekningen, er dette en turen vi bare tar i ukedagene – og da stia, i tillegg går i åpent lende langs fjorden, er vi også avhengig av at været er på vår side.
Vi har snakket om en tur langs fjorden en god stund nå, det er igjen vår og blåveisen er kanskje på vei, men været har ikke helt vært på vår side, men onsdag da klaffet det og vi dro av sted.

Vækerøstranda – foto: B. Smaaskjær 10. mars 2021

En deilig dag! Med kaffe i sekken – vindstille og godt med sol – men ingen blåveis ennå, ikke en eneste liten knopp å se – vi får prøve igjen om 2-3 uker.

Om Berit

Pensjonist bosatt i Oslo, glad i å reise i inn- og utland alltid med fotoapparatet parat på utsikt etter motiver.
Dette innlegget ble publisert i Oslo på kryss og tvers og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..