2022 – nytt år og nye muligheter

Tur langs Alna – foto Berit Smaaskjær 31.12.2021

Da er det nye året åpnet og jeg håper jeg etterhvert kan fargelegge årets blanke ark med opplevelser gjort i samvær med folk jeg setter pris på – og til flotte turopplevelser med turfølget i både kjent og ukjent terreng som kan nås med offentlig transport i rimelig nærhet av Kværnerbyen.

Reiseaktiviteter for gemalen og undertegnede har siden pandemien meldte sin ankomst i mars 2020 vært begrenset til turer innen Norges grenser – og så langt ser det ut til at dette kommer til å bli fasiten en stund til, men jeg håper at det igjen skal bli mulig å dra på opptagelsesreiser også utenfor landets grenser.

Vi var ganske optimistiske sommeren 2021 og så fram til å tilbringe vinteren i leiligheten «vår» på Lanzarote slik som vi har gjort de siste årene. Det skulle ikke gå helt som planlagt.

Først kuttet «nye» Norwegian direktefly til Lanzarote slik at vi eventuelt måtte bytte fly underveis. Til å begynne med så jeg dette som en fordel, da flyturen til Lanzarote tar ca 5 timer og en mellomlanding på en eller annet flyplass i Spania hvor vi kunne ta fly videre til Lanzarote kunne være positiv.
Den gang ei, det var kun et fly fra Norge som korresponderte med fly til Lanzarote innen rimelig tidsramme og det var flyet til Gran Canaria, et fly som har nesten en time lengre flytid.

Siden det var eneste mulighet, og Roberts helse ikke går så veldig godt sammen med norsk vinter ville vi gjerne nedover, ble flybilletter bestilt og Esther i Puerto del Carmen fikk beskjed om at vi kom i midten av desember.

Det gikk et par måneder, vi hadde så vidt begynt å forberede oss på å reise, og så kom Omikron-varianten!
Selv om vi begge var fulle av vaksiner mot både det ene og det andre, ble det raskt bestemt at Lanzarote-tur ble det ikke.

Ekeberg – sola prøver å bryte gjennom skylaget – foto: Berit Smaaskjær 1.1.2022

Når jeg i ettertid ser hvordan Omikron-smitten sprer seg på Lanzarote er jeg glad for at vi valgte å bli hjemme. Jeg har vært innlagt med dobbeltsidig lungebetennelse på et av Lanzarotes sykehus for noen år siden, og den erfaringen, samt risikoen for å bli smittet med de helseproblemer som gemalen og undertegnede sliter med, var lite fristende.

Etter litt fram og tilbake har vi kommet til at det blir ingen ny tur til Lanzarote.
Vi blir ikke yngre med årene og reisen til Lanzarote har blitt for belastende.
I tillegg vil nok ikke koronaen forsvinne med det første og vi må prøve å unngå å bli smittet.

Kanskje blir det nye turer til det spanske fastland hvis situasjonen bedrer seg og det føles trygt. Vi har jo så smått begynt med turer til Barcelona, Malaga, Alicante, Cartagena og Murcia og ny tur, som ble avlyst, til Bilbao var planlagt sommeren 2021. Vi får se hva framtiden bringer.

Ekeberg – foto:Berit Smaaskjær 1.1.2022

Bortsett fra at våre tre etterlengtede måneder på Lanzarote gikk i vasken, går det meste på skinner her i Kværnerbyen og dagene løper avsted.

Turfølget i 8. og undertegnede går som vanlig tur 5 dager i uka og etter hver eneste tur er det 15 – 20 minutters strekk og bøy av muskler og sener rundt kneleddet, i tillegg er jeg innom helsestudio 2 dager i uka for ytterligere styrketrening.
De to siste årene har jeg brukt staver når jeg er ute og går, belastningen på kneleddene blir redusert da foten er i bakken kortere tid og jeg går raskere, lettere og mer stødig. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde begynt med staver tidligere, de har vært til uvurdelig hjelp!

Stavene har hengt i skapet i rundt 10 år uten å bli brukt, hadde jeg tatt de i bruk da jeg skadet kneet i 2017 hadde jeg høyst sannsynlig sluppet den konstante smerten jeg slet med i 3 år!

Som følge av regelmessig aktivitet/ trening er knærne i dag som nye, det er bare å fortsette med turer og trening, så fort jeg tar 2-3 fridager sier knærne i fra at det liker de ikke.

Turfølget på vei i Ekebergparken .- foto: Berit Smaaskjær 1.1.2022

Som tidligere nevnt er turfølget og undertegnede bitt av Stolpejakt-basillen og fjoråret ble avsluttet med ny rekord!
Fra slutten av mars til og med 15. desember fant vi 388 stolper, nesten 3 ganger så mange stolper som i 2020, og var innom 22 kart – hvorav 18 ble fullført.
Siste jakt gikk til Fornebu, hvor kartet hadde så store avstander at vi som bruker offentlig transport og apostelens hester og i tillegg begynner å dra på åra, måtte dele opp kartet.
Vi rakk 4 turer til Fornebu før 2021 ble til 2022 og da hadde vi 2 stolper igjen på Lilleøya, på den andre siden av Storøykilen.

Gleder oss allerede til nye Stolpejakt-turer i 2022, det blir spennende å se hvor stolpene blir satt ut i år.

Fa siste Stolpejakt-tur i 2021 – Storøya, Fornebuy – foto: Berit Smaaskjær 15.12.2021

Om Berit

Pensjonist bosatt i Oslo, glad i å reise i inn- og utland alltid med fotoapparatet parat på utsikt etter motiver.
Dette innlegget ble publisert i Reiseblogg og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..