Da turfølget dro til Kanariøyene forrige onsdag, og undertegnede syns det er utrolig kjedelig å gå på tur alene, har det blitt dårlig med turer i det siste.
I dag fikk min dårlig samvittighet hjelp av utrolig flott vårvær og jeg kom meg endelig ut på tur.
Men hvilket turmål skulle jeg velge? En tur med Vy og stolpejakt på Langhus? Trikketur og rusletur i Ekebergskråningen og se etter våren?
Tur langs havnepromenaden i Oslo sentrum og se etter vårtegn der?

Bildet over er fra den nederste stia i Ekebergskråningen, her har jeg gått mange ganger før – men jeg har aldri lagt merke til denne flotte tørr-furua!

Da jeg gikk ut døra hjemme hadde jeg bestemt meg for stolpejakt på Greverud.
I følge Ruter hadde jeg 9 minutter på å komme meg fra bussens stoppested på Jernbanetorget til riktig spor på Oslo S.
Bussen var 5 minutter forsinket allerede fra starten i Kværnerbyen så toget hadde jeg ingen mulighet til å rekke ikke rekke, og da var valget lett, det ble trikketur og Ekebergskråningen i stedet!

Bildet over – det grønnes, bittesmå «museører» på busker og trær…

Etter en kort trikketur fra Middelalderparken til Ekebergparken, ruslet jeg over Kongsveien og ned Karlsborgveien til stia som går opptil Utsikten og videre innover i Ekebergskråningen..
Selv om denne nedre delen av Ekebergskråningen er gjennomskåret av stier på kryss og tvers, er det sjelden folk å se og du kan rusle rundt i dine egne tanker bare forstyrret av fuglekvitter – og er du heldig kanskje du møter på et rådyr eller fler som også nyter skogens ro.

Lerkesporene er på vei, snart vil de danne store grønne tuer med rosa-lilla blomster

Turfølget og undertegnede elsker området og i årene som Oscar var en del av turfølget ruslet vi her en gang i uka .
Dette var første tur til Ekebergskråningen etter at Oscar dro til «de evige jaktmarker» i november i fjor og siden kalenderen viser at vi er langt ute i april var jeg spent på hvor langt våren var kommet.
Allerede i begynnelsen av stia så jeg de første vårtegnene, et grønt teppe av lerkesporens blader med mange knopper og noen få som var sprunget ut.

Vel oppe på Utsikten var utsikten over øyene i fjorden like flott som den pleide å være – og bekken klukket lystig der den forsvant nedover mot Oslofjorden.

Rusletur i Ekebergskråningen viste seg å være et svært godt valg i det flotte været!
Hele skråningen bugnet av vårtegn, trær som hadde pyntet seg med lysgrønne museører, grønne tepper av lerkesporer med masse knopper, hvitveisbladene var begynt å dukke opp – og her og der var det til og med en og annen utsprunget hvitveis!

Årets første hvitveis! Foreløpig bare noen få, snart et hvit teppe!

Som vanlig tok jeg stia nærmest Kongsveien oppover, oppe ved Sportsplassen tok jeg meg ned gjennom skogen til den nedre stia.
Det var en stund siden forrige gang jeg gikk her og jeg tror det blir en stund til neste gang!
Knærne mine satte ikke pris på hjemturen, stia var stedvis i svært dårlig forfatning med masse spisse steiner og røtter.

Helt alene var jeg ikke i Ekebergskråningen.
På hjemturen møte jeg noen ansatte og smårollinger fra barnehagen i Kongsveien, de er heldig som har en slik perle rett utenfor porten!

Vel ute på trikkeholdeplassen i Kongsveien fant jeg disse nydelige fiolene i skråningen rett ved siden av trikkeskinna!