Turfølget og undertegnede liker å rusle rundt på stolpejakt, men Nordstrand-kartet, som i år byr på 40 stolper godt spredt over et stort område, er en utfordring.
Spesielt siden store deler av kartet byr på trasking på asfalt. Med andre ord kartet må deles opp i flere turer og de grønne flekkene vi går forbi underveis må utnyttes best mulig slik at knærne mine holder lengst mulig før de begynner å protestere.

Selv om kartet dekker et stort område, har stolpene de 2-3 siste årene vært satt ut på stort sett de samme stedene, noe som har ført til at vi har blitt «lommekjent» i enkelte områder.
Så jeg var spent da jeg tok en titt på årets kart, sto stolpene fremdeles der «de alltid hadde stått» eller hadde arrangøren funnet nye steder å sette ut stolpene? Heldigvis var det i år flere nye områder, og etter å ha studert kartet nærmere bestemte vi oss for å starte årets Nordstrand-jakt på et for oss nytt område – boligområdet på oversiden av Bekkelaget kirke mellom Sandstuveien og Raschs vei på Bekkelagshøgda.

Som nevnt var området nytt for oss så det var to spente pensjonister som tok buss 74 Mortensrud fra Konows gate til Bekkelagshjemmet 18. mai!
Da vi tidligere hadde gått opp Kirkebakken på høyre side av Bekkelagshjemmet visste vi at den bakken var svært bratt, så denne gangen valgte vi å gå opp Sandstuveien til Bekkelaget kirke og gjennom gravlunden opp til Kirkeåsveien.

Bekkelaget kirke – foto: Den norske kirke

Vi angret ikke på valget!
Vi har sett noen kirker og gått gjennom endel kirkegårder rundt omkring, men ingen andre steder har kirkegårdene vært så godt tilpasset terrenget som her.
Den hvitkalkede kirken, som er 100 år i år, er bygget i enkel nyromansk stil og plassert på en «hylle» i en ganske bratt skråning hvor naturen er ivaretatt.
Kirkegården, påbegynt i 1950, har flere urnelunder innpasset mellom fjellknauser oppe i dagen, naturlige «kroker og kriker» i skråningen – og flere store trær og ville vekster.

Den anonyme minnelunden på Bekkelaget urnelund. Kirken i bakgrunnen. Foto Sylvi Baardseth Panjwani 2021.

I følge informasjon funnet på nettet skulle området her oppe på Bekkelagshøgda, før Ekebergbanen åpnet i 1917, i hovedsak ha bestått av skog og litt jordbruk knyttet til husmannsplasser under Nordseter gård . Først etter 1945 ble fart i utbyggingen i området.
Så vi var spente på hva som ville møte oss da vi kom ut i Kirkeåsveien og satte nesa mot Raschs vei.

Det viste seg snart at området i dag var et rolig, veletablert villastrøk med flotte hus med store bugnende hager – og innimellom rekkehus og lave blokker – og til min glede vei med ujevne gressbevokste veiskuldre akkurat det mine knær setter pris på. 

Jakten på stolpe 40 på kartet førte oss til en liten park, se bildet under.

Tidligere Buttern barnepark i Kirkeåsveien – foto: Google

Litt leting på nettet og jeg fant ut at det tidligere hadde vært en privat barnepark «Buttern» i «parken».
Videre at Bydel Nordstrand i 2014 hadde planer om å rydde og oppgradere parken slik at den kunne fungere som en hyggelig samlingsplass for nabolag og turgåere.
Nå er vi i 2023 og det har gått noen år siden bydelens planer ble lansert og jeg må dessverre si at parken i dag ikke så særlig innbydende ut, ustelt og med delvis ødelagte parkmøbler.

Etter hvert kom vi ut i Skogholtveien, og en vei vi var innom på fjorårets stolpejakt. Vi hadde håp om pause i en liten koselig park vi fant den gang, men nei, der var det fullt av folk som feiret at sommeren var kommet!

Raschs vei ble krysset og Utsynveien førte oss etter hvert til Seterhøybakken på Nordseter og til slutt ut på Ekebergveien, hvor to fornøyde pensjonister satte kurs mot Kaffebrenneriet på Holtet hvor turen ble avsluttet med et glass velfortjent iskaffe før vi tok trikken ned til sentrum og bussen hjem.

I alt 7 stolper ble skannet på turen over Bekkelagshøgda via Nordseter til Holtet – totalt ca 3 km tidsforbruk litt under en time.