Farvel juni – hva bringer juli?

Kampenhage1.jpg

Sommerlig idyll på Kampen – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Da er juni måned gått over i historien…
En måned med mye og blandet vær slik som det pleier å være på denne tiden av året.  Vi har hatt dager med sommertemperaturer – og dager med kjølig vær, noen dager har vi nesten regnet bort og andre dager har sola steiket – helt normalt spør du meg.  Jeg trives best når gradestokken holder seg rundt + 20 og sier ikke nei takk til en regnskur i ny og ne så jeg er godt fornøyd med årets juni!

Middelalderparken-Svanesjø-13.06.

Gamle Oslos svanesjø – vannspeilet i Middelalderparken – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Jeg husker med gru fjorårets sommer; tre sammenhengende måneder med stekende sol og tørke. En tørke som førte til at nivået på grunnvannet i landet vårt sank faretruende, et vannlager som både naturen og vi mennesker er avhengig av, og som det i følge ekspertene vil ta tid å fylle opp igjen.

Jeg husker fjorårets svidde veikanter, skogbunnen som luktet svidd, trær som sto uten blader og bondens svidde jorder uten antydning til grønt og ser med glede at været så langt denne sommeren prøver å rette opp skadene fra i fjor.
Å rusle rundt i naturen er igjen en glede, det lukter friskt og frodig i skogen og det er grønt og frodig hvorhen du snur deg!

Turfølget og undertegnede rusler til stadighet i og omkring byen vår, men det er ikke så ofte turen går fra Frysja og nedover langs Akerselva.
Området er flott, men det ligger litt utenfor vår alfarvei og i tillegg er vi ikke begeistret for områder med mye folk, noe det alltid er langs Akerselva.

Akerselva1

Grønt og frodig! Fra tur langs Akerselva i slutten av juni 2019 – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Akerselva2

Siden det var lenge siden forrige gang Akerselva sto på agendaen, og værvarslet for torsdag i forrige uke meldte kjølig og lettskyet vær, håpet vi at folkestrømmen langs elva ikke var for tett. Det at det i tillegg skulle være utplassert noen stolper rundt Frysja og videre nedover Akerselva mot Nydalen slik at vi kunne kombinere stolpejakt og kosetur langs elva var et ekstra pluss.

Og tur ble det, og som vanlig valgte vi bort gangveien og tok de smale stiene som finnes enkelte steder mellom Maridalsvannet og Nydalsdammen. Stier hvor vi sjelden møter folk, slik også denne torsdagen.
Det vi glemte å ta med i regningen var det kraftige uværet som hadde vært kvelden før hvor regnet bøttet ned, det ble en del hopp og sprett og skliing på glatt underlag, samt et realt gjørmebad på stia langs Stilla hvor vi kom til et område hvor det ikke var mulig å komme tørrskodd over.
I det hele var det noe mer folk enn vi hadde forventet, men ikke flere enn at vi slapp å gå i kø  og etter litt leting fant vi også stolpene vi jaktet på.

Akerselva

 

 

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

På vei til Trondheim..

MS Finnmarken – foto: Hurtigruten/ Ronny Olsen

Onsdag 19. juni 2019 – en lang dag med venting er endelig slutt.

Dagens slagplan var å bli på hotellet til vi måtte ut kl 12, deretter en røyk og en kopp kaffe hos Baker Brun på Bryggen før vi hentet bilen og satte kurs mot hurtigrutekaia på Nøstetangen og sitte på kaia og dingle med bena til det var tid for å gå ombord.

Etter rundt en time på kaia, ble det endringer, det var så kjedelig å sittte der at vi bestemte oss for å ta en tur innom Askøy før vi dro hjem!
Askøy var en skuffelse, alt for mye bebyggelse og ingen natur eller annet spennende å se på så det ble en rask tur og rundt fire var vi tilbake på kaia.

Selv entret jeg hurtigruta med bagasjen vår rundt fem etter at vi hadde spist lunsj i bilen, mens Robert og bilen sto igjen på kaia – og der ble de stående i timesvis.
Selv om vi sto som nummer tre i køen, var Robert, på grunn av at vi bare skulle til Trondheim, den siste som fikk lov til å kjøre ombord og da var klokka blitt ni på kvelden!
Da han endelig fikk entret skipet bar det rett til restauranten for litt mat og deretter fant vi et lite bord og to stoler ved vinduet hvor vi kunne beundre naturen vi selte forbi og der satt vi langt ut over natta.

19.06.-frabergen-4-1

Vi kunne jo ikke gå å legge oss så lenge vi så noe, vi tok jo turen nettopp for å se denne delen av Hurtigrutens seilingsrute!
Som ved tidligere seilinger med Hurtigruten var vi også denne gangen heldige med været, så vidt en krusning på havet og lettskyet vær som ga flotte skyformasjoner..

Bildende over er fra turen gjennom Bergens skjærgård mot Florø

Når klokken nærmet seg ett og sikten begynte å bli dårlig ruslet vi ned til lugaren på 3. dekk og krabbet til køys.
Det viste seg snart at lugarens plassering nesten akter ikke var helt optimal, vi hørte maskinenes montone during svært godt og jeg hadde så vidt sovnet da skipet klokken 3:30 anløp Florø på sitt første nattlige anløp.

Morgentur på dekk – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Torsdag 20. juni
Jeg våknet av at det bråket noe helt forferdelig da skipet la til og bakket ut igjen etter å ha satt av folk og gods. Jeg hadde så vidt funnet Ole Lukkeøye igjen, da jeg på nytt ble vekket, denne gang nattlige anløp i Måløy.
Da var klokka blittt nesten 6 og jeg gadd ikke å prøve på å få sove igjen, så jeg sto opp og tok gikk en rask runde ut på dekk…

På vei mot Ålesund – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Også i dag var været på vår side; småkruset vannspeil og så tidlig på dagen lettskyet vær. Utover dagen, når vi seilte videre nordover, skulle vi få både solgløtt og regnbyger.
Etter en liten tur innom Ålesund på morgenkvisten, satte vi kurs mot Geiranger 2-3 timers seiling hver vei og deretter returnert vi til Ålesund for et lenger stopp på ettermiddagen.

På vei til Geiranger – foto: B. Smaaskjær juni 2019
«Friaren» i Geirangerfjorden – foto: B. Smaaaskjær juni 2019

Fossene «De syv søstrene», bildet under, og «Friaren», bildet over, ligger på hver sin side av Geirangerfjorden og i følge sagnet skal ”Friaren” stadig ha vært på frierføtter til ”De sju søstrene” på motsatt side av fjorden, men han fikk stadig nei, og ble til slutt så deprimert at han slo seg på flaska. Nederst på bildet over kan du se flaska nederst i fossen.

Det heter seg at det skal være syv søstre, men jeg kunne bare telle fem da vi seilte forbi.

«De syv søstrene» i Geirangerfjorden – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Bebyggelse i Homlongvika i innseilingen til Geiranger – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Geiranger – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Solnedgang fra leia mellom Molde og Kristiansund – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Solnedgang med regnbue fra leia mellom Molde og KRistiansund – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Fredag 21. juni
Etter en – denne gang – god natts søvn, var det tidlig opp i dag. Selv om vi ikke skulle legge til kai i Trondheim før klokken ti, måtte vi være ute av lugaren klokken åtte så allerede seks var jeg ute av køya.

Vi har tidligere seilt med hurtigruta fra Trondheim og nordover, og syns den gang at Trondheimsfjorden var utrolig lang og kjedelig, så vi håpet at vi var kommet et godt stykke inn i fjorden i løpet av natta.
Den gang ei, vi hadde så vidt startet på innseilingen da vi var ferdig med frokosten så det ble en lang formiddag før vi klappet til kaia i Trondheim klokken ti.
Da vi kom i land fikk vi beskjed om at bilen allerede var kjørt i land og den skulle stå på parkeringsplassen, så vi ruslet avgårde for å se om vi kunne finne den.
Det gjorde vi IKKE! Det viste seg at den fremdeles var ombord så det tok ytterligere en halvtime før vi kunne sette nesa sørover mot Oslo.

I Trondheim regnet det og det gjorde det helt til vi kom til Drivdalen, derfra og til Lillehammer, hvor vi overnattet, hadde vi fint, men noe kjølig vær.
På hotellet i Lillehammer krydde det av folk med sykklel – jeg hadde helt glemt at helga rundt St. Hans er helga for «Den store styrkeprøven» – så vi bestemte oss til å komme tidlig avgårde fra Lillehammer for å unngå mulige sykkelister underveis.

Lørdag 22. juni
Tid for siste etappe, allerede klokken åtte var vi på plass i bilen og satte kurs mot Oslo. Fram til Moelv gikk det greit, men derifra, forbi Hamar og til avkjøringen til Elverum var det «slalomkjøring» med nedsatt hastighet på grunn av veiarbeid.

Etter å kjørt rundt en og halv time var det tid for pause, men alle tidligere rasteplasser langs veien var borte, først ved Strandlykkja fant vi en.
Ny og flott var den, men ingen hadde tenkt på tilgjengelighet da den ble laget!
Alle sitteplasser var en trapp ned – på en hylle nede i skråningen mot Mjøsa. Sikkert flott utsikt, men ubrukelig for folk med rullestol, barnevogner og dårlige knær.

Så det ble ingen kaffe-/røykepause og strekk på beina på oss denne gang, det er lenge siden sist vi kjørte strekningen Lillehammer – Oslo på under tre timer…

Selv om vi setter pris på å farte rundt er det veldig god å være hjemme igjen!

Publisert i Reiseblogg | 1 kommentar

Tur i vesterled…

Smuget «Kroken» rett bak hotellet – foto: B. Smaaskjær juni 2019

19. juni 2019
Gemalen og undertegnede er p.t. i Bergen hvor vi bor i en monumental gråsteinsbygning i nybarokk stil rett ved av Bergenshus festning.
Bygningen er, sammen med Håkonshallen og Rosenkranztårnet, de eneste gjenværende bygninger etter en eksplosjonskatastrofe som rammet strøket ved Bergenhus i 1944.

Havnekontoret hotell på Bryggen i Bergen – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Den fredede bygningen, som i dag huser hotellet Havnekontoret, ble oppført i 1916 som kontorer for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap og i nyere tid har Bergen og Omland Havnevesen hatt tilhold her.

I Slottsgate 1, som er hotellets adresse, var det allerede på slutten av 1800-tallet hotelldrift den gang het hotellet Nordkapp. Da dagens hotell åpnet sine dører i 2006 ble gamle tradisjoner gjenopplivet i den historiske bydelen.

Koselig liten park i «Kroken» – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Bergen er første stopp på planlagt tur med hurtigruta til Trondheim og opprinnelig var ankomst Bergen planlagt først mandag 17. Starten på turen ble imidlertid fremskyndet noen dager da broder’n, som bor på Haukeland utenfor Bergen, kjøpte seg ny bil gjennom et bilauksjonsfirma på Skjetten og trengte å få kjørt bilen hjem til seg.

Morgengjest – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Med beliggenhet helt ytterst på Bryggen og rom i 5.etasje har vi flott utsikt oppover Fløyfjellet og innover Bryggen.
Utenfor vinduet er det en bred avsats og hver morgen ved 4-tiden blir jeg vekket av fyren på bildet over som banker på vinduet.
Forresten ikke bare om morgenen avsatsen er populær, han stikker ofte innom ellers om dagen også, og hvis han ser at det er noen på rommet banker han på vinduet!
Så at det lå mange matrester på avsatsen da vi kom, så jeg regner med at han er vant med at hotellgjestene har matet han.

De ekstra dagene har blitt benyttet til blant annet små rusleturer i området bak Bryggen, en tur Sotra og Øygarden på langs, og der det gikk an på tvers, en runde rundt Åsane og en tur til botanisk hage på Milde.

Bildene under – 1. rad er fra Sotra og Øygarden og rad 2. og 3. fra Botanisk hage på Milde

Publisert i Reiseblogg | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Tur til ukjente trakter

Skyformasjon «Opprørt hav» over Tøyen i dag 12. juni – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Stolpejakten fortsatte med full styrke i dag på jakt etter stolper utsatt ved Hausmnns bro ved Akerselva på Grønland og i Botanisk hage.

Vi er ofte på kafeen på Tøyen hovedgård i Botanisk hage, men for å finne dagens stolper måtte vi gå litt utenfor vår faste rute og da snublet vi på vår vei over både ekorn, grevlinger og fugler på et område med flere flotte tresløydarbeider!

Grevlingfamilie – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Lekende ekorn – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Etter en kopp kaffe på kafeen ruslet vi videre for å lete etter de siste fire stolpene som sto på dagens liste. I følge kartet skulle to av de ligge et eller annet sted i skrenten mellom Tøyenbadet og «Ola Narr», som ligger oppe på høyden på baksiden av Tøyenbadet.

På vei over til Tøyenbadet ble vi oppmerksom på den merkelige skyformasjonen som du ser på bildet øverst på siden. Denne typen uværsskyer hadde ingen i turfølget sett tidligere så vi ble ganske fasinert av «bølgene» på himmelen med det vanskelige navnet «Altocumulus undulates aspratus» eller oversatt til norsk «Opprørt hav», et beskrivende navn.

De to første stolpene var lette og finne, men da vi skulle prøve oss på stiene i skråningen mellom Tøyenbadet og Ola Narr fikk vi store problemer.
Ikke bare-bare å klatre opp bratte stier hvor et tykt lag med råtnende løv og store nedbørsmengder over en lang periode hadde gjort stiene sleip og vanskelig å forsere. Vi prøvde flere stier og fikk til slutt – med hjelp av trær og buskas – dratt oss opp skråningen, men stolpene vi var på jakt etter fant vi ikke. Så sleipe og farlige som stiene i skåningen var, fant vi ut at vi heller fikk komme tilbake senere i sommer og prøve på nytt.

Fra «Ola Narr»s høyese punkt – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Som sagt, vi kom oss opp på «Ola Narr», det flotte grøntområdet beliggende mellom jernbanen og skrenten ned mot bebyggelsen langs Finnmarksgata.

På området, som før dagens tur var ukjent område for oss, fant både luftepark for hunder, lekeområde og et utsiktspunkt med to picknic-benker – og noen områder med humle- og bivennlige blomster.

Nå vet vi om stedet – og vi kommer tilbake….

Markblomster på «Ola Narr» – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Publisert i Reiseblogg | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Stolpejegere på Brannfjell…

Turfølget på Brannfjell – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Turfølget er angrepet av Stolpejakt-basillen og så sant været er på vår side er vi ute på jakt. Dagens mål var Brannfjell på Ekeberg, hvis høyeste punkt er beskjedne 205 meter, et svært kupert område som for det meste består av svaberg fra siste istid.

Området hvor Brannfjell ligger er et kjent turområde for oss, da vi ofte går den koselige stien som snirkler seg fra Brattlikollen og opp over Brannfjell og ned til Brannfjellveien på Ekeberg-siden. Det er her på denne siden av Brannfjell at du finner restende av «Ryen varde», en varde som trolig har vært vktig militært fra 1700-1800-tallet.

Svaberg på Brannfejell – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Noen ganger går turen innom «Svarta», det lille koselige tjernet som ligger på toppen av Brannfjell.
Tidligere var dette et yndet badested for befolkningen i området, i dag er det delvis
gjengrodd og tilholdssted for utrydningstruede amfibier – og i dag da vi var der, andefamilier med andunger og mange forskjellige småfugler!

Tjernet Svarta på Brannfjell – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Selv om vi har gått mye i området, hvor det går stier på kryss og tvers, gikk deler av dagens tur i et område som var ukjent for oss, mens dagens tur andre steder gikk i områder hvor vi sjelden går fordi det, som sagt, er svært kupert.

Blant annet hadde vi aldri vært oppe på områdets høyeste punkt som ligger rett ved «Svarta», der opp fant vi det som muligens var grunnmuren til et vanntårn som Aker kommunale vannverk satte opp på i 1929.

205 moh – Brannfjells høyeste punkt – foto: J.A. Nygaar
d

I skråningen ned mot Ekebergsletta ble det i årene 1919 til 1925 bygget 19 hytter for bruk av tuberkulose-pasienter. De fleste av hyttene er i dag borte, men noen står fremdeles og disse brukes i sommerhalvåret.

Brannfjell-området med alle sine stier på kryss og tvers, er relativt lite og her finnes stier for de fleste, det er bare å velg alt etter hva du ønsker! Asfalterte gangveier, brede stier på lysløpene, smale, kronglete stier eller stier som slynger seg fram over svabergene.

Rhodedendron i Vardeveien – foto: B. Smaaskjær juni 2019

I tillegg til mange, spennende stier i krevende terreng, er det også et boligområde med en blanding av ny og eldre bebyggelse i området som ligger mellom de to ytterpunktene av Brannfjell-området, her er det mange flotte hager å se.

Flere steder, både på Brannfjell og i boligområdet, har du praktfull utsikt utover fjorden – og det heter seg at du kan se helt til Gaustadtoppen i klarvær.

Og hvis du lurer på hvordan det gikk med stolpejakten, fant vi 8 av 10 stolper i området, de resterende 2 lå litt utenfor området som vi gikk i.

Krypinn ved Ryen varde – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Publisert i Norge, Oslo, Reiseblogg | Merket med , | Legg igjen en kommentar