Sommer’n er på hell…

Lørdag 10. august 2019
Siden forrige innlegg har vi forlatt juli måned og kommet et godt stykke inn i august.  Været i perioden har vært «både og» akkurat slik jeg liker det med sol og regn om hverandre. Også temperaturen har stort sett vært på min side, det vil si omtrent som en vanlig norsk sommer et sted +/- 20-22.

Som tidligere nevnte er/var turfølget og undertegnede bitt av «stolpejakt»-basillen, og da vi i slutten av juli fant ut at vi hadde bare 20 poster igjen av i alt 54 poster på Nordstrand-kartet, kartet som dekket vårt nærmiljøet, bestemte vi oss for å gå for de resterende 20 postene.

Stolpe-Nykvistskogen-1-23

Byggverk i Nykvistskogen – foto: B. Smaskjær juli 2019

Årets «Stolpejakt» ble avsluttet med en intens innspurt på jakt etter poster som var satt ut i områder rundt Lambertseter og Nordseter, områder som ligger langt utenfor vår vanlige rute. Værgudene vartet opp med flott, ikke for varmt vær, så det ble to fine dager i ukjent «terreng». Flere av postene var lagt til turstier gjennom friområder, men det var også lange transportetapper på asfalt noe som ble for mye for mine knær.

Så da var kneproblemene igjen på plass – ingen tur med turfølget den siste uka i juli!
Prøvde så en liten tur på den steinete og ujevne turveien langs Steinbruvann en av de første dagene i august, det gikk tålig bra helt til vi forvillet oss inn på en sti hvor vi måtte klatre over noen steinblokker for å komme fram! Men fram til vår faste plass kom vi – og tilbake til bilen samme vei, men etterpå måtte jeg igjen bite i det sure eple og sette meg til rette i sofaen i noen dager.

Steinbruvann-02.08Plassen «vår» ved Steinbruvann – foto: B. Smaaskjær 2. august 2019

Så langt i august har jeg derfor måttet ta det med ro, det vil si småturer annenhver dag i områder hvor jeg kan gå mest mulig på gress og i går fredag en noe lenger tur i ulent terreng på dårlige stier i Ekebergskråningen.  Tidligere erfaringer med skaden i høyre kne hadde fortalt meg at ulent terreng er helt topp, så jeg var spent på om også venstre kne var av samme oppfatning.
Problemet i venstre kne er ikke det samme, men behandlingen virket, så er jeg heldig fungerer knærne snart ok igjen.

 

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

På stolpejakt langs Akerselva…

Jeg har jo alltid likt å rusle rundt i by’n med det store hjerte og før i tiden, mens Roberts kne fremdeles fungerte, var vi stadig på farta rundt omkring i Oslo. Etter hvert som kneet hans ble stadig mer kranglete, ble turene våre sjeldnere og sjeldnere – og nå er det svært sjelden jeg får han med utenfor husets fire vegger og jeg er sjeleglad for at jeg har turfølget , som også liker å rusle rundt i byen, å gå tur med.

Men at turfølget og jeg  skulle ende opp som ivrige stolpejegere, det hadde jeg ikke sett for meg!  Torild startet så vidt som stolpejeger allerede i fjor, jeg lastet også ned appen da, men syns det hele virket teit så jeg slettet den igjen.
I sommer derimot har det virkelig tatt av – tror virkelig jeg har blitt hekta!

Nydalen1
Gammel bebyggelse i Gjedrums vei i Nydalen – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Som tidligere nevnt her i bloggen var turfølget og undertegnede ute og lette etter stolper mellom Frysja og Nydalen i slutten av juni. I etter tid fant jeg ut at vi hadde brukt feil kart, Oslo Nord-kartet som vi gikk etter dekket området fra Frysja til Nydalsdammen. Med andre ord ikke noe rart at vi ikke fant en eneste stolpe på vår vei fra Nydalsdammen og ned til T-banen!

Vel hjemme etter turen sjekket jeg appen og ganske riktig, riktig kart for Nydalen-området var Nydalen – Bjølsen, som i følge oversikten skulle ha 17 stolper utplassert i området kartet dekket: Storo, Nydalen og Bjølsen.

Nydalen2Akerselva med Gullhaug bro i Nydalen sentrum – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Da turfølget jobber turnus, er det dager vi ikke går tur med Oscar, dager som lett føles lange uten den daglige morgenturen. I begynnelsen av juli passet det seg sånn at turfølget skulle jobbe flere dager i strek, og for at jeg ikke skulle bli sittende pal foran pcen, fant jeg ut at tiden var inne for å dra tilbake til Nydalen for å finne de tretten stolpene som var satt ut «på rett side » av elva mellom Akerselva og Bjølsen.

Vanligvis går turfølget og undertegnede fra Frysja-området til Nydalen hvor vi enten tar T-bane eller buss fra Nydalen sentrum, eller vi kommer med buss eller T-bane fra sentrum og går langs Akerselva på «feil side», det vil si venstre side der det er langt mellom folk.

SONY DSCTorgbygget Nydalen senter- foto: Ukjent fotograf hentet på nettet

De fleste stolpene som var satt ut i Nydalen var på «riktig side» av elva, i Nydalsveien, her var det svært lenge siden jeg hadde vært og forandringene var store!
Mange nye forretningsbygg i spennende formater, blant annet Nygårdsveien 12-26 på bildet under, boliger i lavblokker og på baksiden av alt, mot det gamle villaområdet langs Maridalsveien, et grøntdrag med benker, blomster og trær.

Foto K.A.Kjelstrup Nydalsvn 12-26Gammelt og nytt i Nydalsveien – foto: K.A. Kjelstrup

Om all bebyggelse langs Nygårdsveien mot Maridalsveien er ny, er den gamle bebyggelsen som allerede lå langs Akerselva bevart, på bildet over representert ved Bakke Mølle i Nydalsveien 21, oppført tidlig på 1800-tallet.

Fra Nydalen gikk veien videre nedover langs elva til «Mor Go’hjerta»s barnehage nede i parken på den andre siden av Store ringvei, her forlater jeg elva og klatrer opp skråningen på baksiden og setter kurs mot Bjølsen på jakt etter flere stolper.

SporveienVerksted

Sporveiens gamle trikkeverksted – foto: B. Smaaskjær juli 2019

På veien mot Bjølsenparken ble jeg så opptatt av den flotte, gamle verkstedhallen til Oslo sporveier i Holmestrandgata at jeg helt glemte at jeg egentlig var på stolpejakt – jeg gikk rett forbi stolpen!

Hvor gamle verkstedbygningen opprinnelig er har jeg ikke funnet, men i dag er den i hvert fall en del av Bjølsen studentby. Studentbyen ble bygget i 2001-2003 på eiendommen hvor de gamle bussgarasjene til Oslo sporveier tidligere lå og deler av den gamle bygningsmassen er bevart som en integrert del av anlegget.
Bjølsen studentby, tegnet av arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen og utomhusarealene av arkitektfirmaet Snøhetta, ble kåret til Årets bygg av Byggeindustriens landsforening i 2003.

Etter å ha funnet stolpen jeg hadde glemt i farta gikk turen videre til Bjølsenparken.
Da jeg gikk siste året på realskolen på Bjølsen skole, som er nærmeste nabo til parken, burde dette egentlig være en kjent park, men vi var aldri noen gang oppe i parken det året jeg gikk der.
Sant og si visste jeg ikke at det var en park der overhodet før i de senere år. Vet ikke om dette skyldes at skoleelever for rundt 60 år siden gjorde som de fikk beskjed om; «hold dere på skoleplassen» eller om det var fordi alle klassevinduer, der vi holdt til, vendte ut mot Advokat Dehlis plass slik at vi ikke var klar over at det lå en stor park på baksiden av skolen?  Bildene under er fra Bjølsenparken.

Bjølsenparken1Bjølsenparken

Jeg hadde nå trasket og gått i tre time og selv om jeg prøvde å gå på mest mulig på gress og unngå asfalt, begynte knærne å protestere. Men sta som jeg er, beit jeg tenna sammen og ga meg ikke før jeg hadde funnet alle bortsett fra to stolper som begge lå et godt stykke fra området rundt Sagene kirke der jeg tilslutt måtte bite i det sure eplet. For å si det sånn det kjentes svært godt at jeg hadde tilbakelagt 6,5 km, det var bare å finne en buss slik at jeg kunne komme meg hjem og få hvilt knærne!

SageneKirke

Sagene kirke – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Maridalsveien (2)

Maridalsveien på Sagene – foto: B. Smaaskjær juli 2019

 

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

Og dagene rusler og går…

FestningHester

Beitende hester utenfor Akershus festning – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Deilig å være tilbake i Oslo igjen etter turen i vesterled..
Byen i mitt hjerte har så mye å by på som for eksempel beitende hester utenfor Akershus festning en tidlig tirsdags morgen!

Tilbake til dagligdagse rutiner som for eksempel å starte dagen med et besøk hos fotpleier før dagens tur med turfølget.  Fotpleier holder til i Stortingsgata og turfølget skulle jeg møte på Sørenga og da mine knær ikke er spesielt glade i asfalt, gikk turen til Sørenga via Akershus festning og Havnepromenaden.

Festning.jpg

Akershus festning mot Karpedammen – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Selv om klokka ikke var mer enn 10 på morgenen var det allerede mange turister ute og politihestene som beitet utenfor festningen var et populært motiv. Inne på festningsområdet var det også begynt å bli folksomt og ved karpedammen rett innenfor porten var det nesten umulig å komme fram på grunn av et stort asiatisk reisefølge.

GrevWedel.jpg

Grev Wedels plass – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Vel over broa over Kongensgate, det vil si den tidligere voldgraven, ble det straks færre turister og det var stille og rolig over Grev Wedels plass og ned til Havnepromenaden hvor turistene igjen var på plass.
Ingen store endringer bortover Havnepromenaden, men ved Opera’n hadde det skjedd ting siden forrige gang jeg var på disse kanter.

Tidligere var det en triksebane for sykkel på Langkaia rett overfor Havnelagret, her var det nå gravd opp og plakaten som sto på gjerdet kunne fortelle at i løpet av juli ville en lekeplass med klatrestativ, karuseller og balanseringer være klar.

byggearbeider.jpg

Og i krysset Langkaia/Operagaten rett vede Operaen og nye Deichmann var trappen ned mot vannet endelig i ferd med å ferdigstilles, det har virkelig tatt tid å få på plass denne!

Opera-trapp.jpg

Endelig trapp! – foto: B. Smaaskjær juli 2019

Og langs Akerselva på den andre siden av Operaen, er endelig parkdragene langs elva på plass.  På Akerselvallmenningen på den andre siden av elva, finner du det prisbelønnete boligprosjektet Munch brygge, som med sine karakteristiske røde teglfasader lyser opp i et ellers svært så grått Bjørvika.
Flere spennende restauranter/kafeer er allerede på plass og flere forretninger er på vei inn. Det som gjenstår er en gjennomgangsmulighet mellom boligene og broa ved Munchmuseet slik at man kan gå igjennom de flotte uteområdene.

Munch_Brygge_Scan_KR_Mørtel_9439_web.jpg

Munchs brygge – bildet funnt på BMCs hjemmeside

Lenger inn på Akerselvallmenningen – i krysset ved Dronning Eufemies gate –  legges siste hånd på uteområdene rundt det nye hotellet til Nordic Choice.  Planlagt åpning av hotellet, som har fått navnet Clarion Hotel Oslo, er 1. august 2019, så om knappe tre uker får Oslo ennå flere muligheter for mat og opplevelser.

clarion-hotel.jpg

Clarion Hotel Osl – illustrasjonsbilde hentet fra Nordic Choice

 

På gateplan kommer restaurant- og barkonseptet Kitchen & Table med stgor uteservering som vender mot Akeselva og Dronning Eufemias gate – og i tillegg Shutter Bar, fylt med forfriskende drikke, og også den med utesrvering mot Akerselva.

Clarion Hotel Oslo shutter bar

Shutter bar – illustrasjonsbilde hentet fra Nordic Choice

Nok reklame for i dag
– nå ut på Sukkerbiten og over broa til Sørenga, deretter en kopp nydelig kaffe og en gallette med chevre på Dock espressobar sammen med turfølget før vi ruslet hjem til Kværnerbyen.
Apropos Dock beliggende på kaikanten på Sørenga med utsikt mot Havnelagret, stedet kan virkelig anbefales nydelig kaffe, nydelige mat og en innehaver som må oppleves!

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

Farvel juni – hva bringer juli?

Kampenhage1.jpg

Sommerlig idyll på Kampen – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Da er juni måned gått over i historien…
En måned med mye og blandet vær slik som det pleier å være på denne tiden av året.  Vi har hatt dager med sommertemperaturer – og dager med kjølig vær, noen dager har vi nesten regnet bort og andre dager har sola steiket – helt normalt spør du meg.  Jeg trives best når gradestokken holder seg rundt + 20 og sier ikke nei takk til en regnskur i ny og ne så jeg er godt fornøyd med årets juni!

Middelalderparken-Svanesjø-13.06.

Gamle Oslos svanesjø – vannspeilet i Middelalderparken – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Jeg husker med gru fjorårets sommer; tre sammenhengende måneder med stekende sol og tørke. En tørke som førte til at nivået på grunnvannet i landet vårt sank faretruende, et vannlager som både naturen og vi mennesker er avhengig av, og som det i følge ekspertene vil ta tid å fylle opp igjen.

Jeg husker fjorårets svidde veikanter, skogbunnen som luktet svidd, trær som sto uten blader og bondens svidde jorder uten antydning til grønt og ser med glede at været så langt denne sommeren prøver å rette opp skadene fra i fjor.
Å rusle rundt i naturen er igjen en glede, det lukter friskt og frodig i skogen og det er grønt og frodig hvorhen du snur deg!

Turfølget og undertegnede rusler til stadighet i og omkring byen vår, men det er ikke så ofte turen går fra Frysja og nedover langs Akerselva.
Området er flott, men det ligger litt utenfor vår alfarvei og i tillegg er vi ikke begeistret for områder med mye folk, noe det alltid er langs Akerselva.

Akerselva1

Grønt og frodig! Fra tur langs Akerselva i slutten av juni 2019 – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Akerselva2

Siden det var lenge siden forrige gang Akerselva sto på agendaen, og værvarslet for torsdag i forrige uke meldte kjølig og lettskyet vær, håpet vi at folkestrømmen langs elva ikke var for tett. Det at det i tillegg skulle være utplassert noen stolper rundt Frysja og videre nedover Akerselva mot Nydalen slik at vi kunne kombinere stolpejakt og kosetur langs elva var et ekstra pluss.

Og tur ble det, og som vanlig valgte vi bort gangveien og tok de smale stiene som finnes enkelte steder mellom Maridalsvannet og Nydalsdammen. Stier hvor vi sjelden møter folk, slik også denne torsdagen.
Det vi glemte å ta med i regningen var det kraftige uværet som hadde vært kvelden før hvor regnet bøttet ned, det ble en del hopp og sprett og skliing på glatt underlag, samt et realt gjørmebad på stia langs Stilla hvor vi kom til et område hvor det ikke var mulig å komme tørrskodd over.
I det hele var det noe mer folk enn vi hadde forventet, men ikke flere enn at vi slapp å gå i kø  og etter litt leting fant vi også stolpene vi jaktet på.

Akerselva

 

 

Publisert i Reiseblogg | Legg igjen en kommentar

På vei til Trondheim..

MS Finnmarken – foto: Hurtigruten/ Ronny Olsen

Onsdag 19. juni 2019 – en lang dag med venting er endelig slutt.

Dagens slagplan var å bli på hotellet til vi måtte ut kl 12, deretter en røyk og en kopp kaffe hos Baker Brun på Bryggen før vi hentet bilen og satte kurs mot hurtigrutekaia på Nøstetangen og sitte på kaia og dingle med bena til det var tid for å gå ombord.

Etter rundt en time på kaia, ble det endringer, det var så kjedelig å sittte der at vi bestemte oss for å ta en tur innom Askøy før vi dro hjem!
Askøy var en skuffelse, alt for mye bebyggelse og ingen natur eller annet spennende å se på så det ble en rask tur og rundt fire var vi tilbake på kaia.

Selv entret jeg hurtigruta med bagasjen vår rundt fem etter at vi hadde spist lunsj i bilen, mens Robert og bilen sto igjen på kaia – og der ble de stående i timesvis.
Selv om vi sto som nummer tre i køen, var Robert, på grunn av at vi bare skulle til Trondheim, den siste som fikk lov til å kjøre ombord og da var klokka blitt ni på kvelden!
Da han endelig fikk entret skipet bar det rett til restauranten for litt mat og deretter fant vi et lite bord og to stoler ved vinduet hvor vi kunne beundre naturen vi selte forbi og der satt vi langt ut over natta.

19.06.-frabergen-4-1

Vi kunne jo ikke gå å legge oss så lenge vi så noe, vi tok jo turen nettopp for å se denne delen av Hurtigrutens seilingsrute!
Som ved tidligere seilinger med Hurtigruten var vi også denne gangen heldige med været, så vidt en krusning på havet og lettskyet vær som ga flotte skyformasjoner..

Bildende over er fra turen gjennom Bergens skjærgård mot Florø

Når klokken nærmet seg ett og sikten begynte å bli dårlig ruslet vi ned til lugaren på 3. dekk og krabbet til køys.
Det viste seg snart at lugarens plassering nesten akter ikke var helt optimal, vi hørte maskinenes montone during svært godt og jeg hadde så vidt sovnet da skipet klokken 3:30 anløp Florø på sitt første nattlige anløp.

Morgentur på dekk – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Torsdag 20. juni
Jeg våknet av at det bråket noe helt forferdelig da skipet la til og bakket ut igjen etter å ha satt av folk og gods. Jeg hadde så vidt funnet Ole Lukkeøye igjen, da jeg på nytt ble vekket, denne gang nattlige anløp i Måløy.
Da var klokka blittt nesten 6 og jeg gadd ikke å prøve på å få sove igjen, så jeg sto opp og tok gikk en rask runde ut på dekk…

På vei mot Ålesund – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Også i dag var været på vår side; småkruset vannspeil og så tidlig på dagen lettskyet vær. Utover dagen, når vi seilte videre nordover, skulle vi få både solgløtt og regnbyger.
Etter en liten tur innom Ålesund på morgenkvisten, satte vi kurs mot Geiranger 2-3 timers seiling hver vei og deretter returnert vi til Ålesund for et lenger stopp på ettermiddagen.

På vei til Geiranger – foto: B. Smaaskjær juni 2019
«Friaren» i Geirangerfjorden – foto: B. Smaaaskjær juni 2019

Fossene «De syv søstrene», bildet under, og «Friaren», bildet over, ligger på hver sin side av Geirangerfjorden og i følge sagnet skal ”Friaren” stadig ha vært på frierføtter til ”De sju søstrene” på motsatt side av fjorden, men han fikk stadig nei, og ble til slutt så deprimert at han slo seg på flaska. Nederst på bildet over kan du se flaska nederst i fossen.

Det heter seg at det skal være syv søstre, men jeg kunne bare telle fem da vi seilte forbi.

«De syv søstrene» i Geirangerfjorden – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Bebyggelse i Homlongvika i innseilingen til Geiranger – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Geiranger – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Solnedgang fra leia mellom Molde og Kristiansund – foto: B. Smaaskjær juni 2019
Solnedgang med regnbue fra leia mellom Molde og KRistiansund – foto: B. Smaaskjær juni 2019

Fredag 21. juni
Etter en – denne gang – god natts søvn, var det tidlig opp i dag. Selv om vi ikke skulle legge til kai i Trondheim før klokken ti, måtte vi være ute av lugaren klokken åtte så allerede seks var jeg ute av køya.

Vi har tidligere seilt med hurtigruta fra Trondheim og nordover, og syns den gang at Trondheimsfjorden var utrolig lang og kjedelig, så vi håpet at vi var kommet et godt stykke inn i fjorden i løpet av natta.
Den gang ei, vi hadde så vidt startet på innseilingen da vi var ferdig med frokosten så det ble en lang formiddag før vi klappet til kaia i Trondheim klokken ti.
Da vi kom i land fikk vi beskjed om at bilen allerede var kjørt i land og den skulle stå på parkeringsplassen, så vi ruslet avgårde for å se om vi kunne finne den.
Det gjorde vi IKKE! Det viste seg at den fremdeles var ombord så det tok ytterligere en halvtime før vi kunne sette nesa sørover mot Oslo.

I Trondheim regnet det og det gjorde det helt til vi kom til Drivdalen, derfra og til Lillehammer, hvor vi overnattet, hadde vi fint, men noe kjølig vær.
På hotellet i Lillehammer krydde det av folk med sykklel – jeg hadde helt glemt at helga rundt St. Hans er helga for «Den store styrkeprøven» – så vi bestemte oss til å komme tidlig avgårde fra Lillehammer for å unngå mulige sykkelister underveis.

Lørdag 22. juni
Tid for siste etappe, allerede klokken åtte var vi på plass i bilen og satte kurs mot Oslo. Fram til Moelv gikk det greit, men derifra, forbi Hamar og til avkjøringen til Elverum var det «slalomkjøring» med nedsatt hastighet på grunn av veiarbeid.

Etter å kjørt rundt en og halv time var det tid for pause, men alle tidligere rasteplasser langs veien var borte, først ved Strandlykkja fant vi en.
Ny og flott var den, men ingen hadde tenkt på tilgjengelighet da den ble laget!
Alle sitteplasser var en trapp ned – på en hylle nede i skråningen mot Mjøsa. Sikkert flott utsikt, men ubrukelig for folk med rullestol, barnevogner og dårlige knær.

Så det ble ingen kaffe-/røykepause og strekk på beina på oss denne gang, det er lenge siden sist vi kjørte strekningen Lillehammer – Oslo på under tre timer…

Selv om vi setter pris på å farte rundt er det veldig god å være hjemme igjen!

Publisert i Reiseblogg | 1 kommentar