Noe informasjon om Kreta

Rethinom-tur

Detalj fra Rethynom-området

Kreta – Hellas største og mest folkerike øy – er den femte største i Middelhavet og har et  areal på 8 300 kvadratkilometer og noe over 620 000 innbyggere.
I følge antikkens mytologi var Kreta guden Zevs fødested og øyas historie strekker seg helt tilbake til «prehistorisk» tid. De første spor etter den tidligste dokumenterte sivilisasjonen  i Europa, den minoitiske kulturen (ca. 2700–1420 f.Kr.), finner du her. Ruinene av byene «Knossos» (Europas eldste by) og «Phaistos» på den sør-østre delen av øya med sine storslåtte palasser er fra denne tiden og vitner om  et folk med en blomstrende kultur lenge før de greske og romerske sivilisasjoner i Europa.

Mange herskere har opp gjennom tiden satt sine spor på Kreta, spor som du fremdeles kan finne rundt på øya. Det vil bli for omfattende å nevne alle så jeg har valgt å hoppe fram til 1204 og den venetianske okkupasjonen.
I denne perioden var Chania hovedstad og øya delt i føydale territorier styrt av venetiansk «adel». Festninger og byer ble bygget, likeså skoler og klostere, og øyas økonomi og kulturliv blomstret.

Kantina2006

«Kantina’n» i fjellene utenfor Chania på veien til Omalos – et fast stoppested med utrolig utsikt!

Fra 1669 var øya okkupert av osmanerne (tyrkere). Chania og Rethymnon ble okkupert allerede i 1645/46. Heraklion ble forsøkt tatt i 1648, men tross beleiring av byen holdt forsvarerne av byen og befolkningen stand helt til 1670. Osmanerne ga byens innbyggere fritt leide og de fleste forlot Kreta. Perioden var preget av nedgang i både landbruk og handel og førte til at store deler av bybefolkningen flyttet opp i fjellområdene. Jordskjelv, nedgangstider, høyt skattetrykk og krav om å konvertere til islam førte til svært urolige tider. Det første store opprøret fant sted i 1770 og i løp av de følgende årene var det flere opprørsforsøk. Det alvorligste var i årene 1866-69  og det førte til «Holocaust of Arkadi». Mer om klosteret Arkadi s historie og bilder fra vårt besøk finner du her

Det osmanske herredømme varte til 1898 da Kreta endelig «fritt og selvstendig» styrt av en høykommisær oppnevnt av datidens europeiske stormakter.
I 1905 var det igjen uro, og Kretas befolkning krevde, under ledelse av  Eleftherios Venizelo, at det ble opprettet en union med Hellas. Unionen var på plass i 1913 og siden har de stått sammen.
Kreta begynte endelig å «komme på beina igjen» og de innfødte kunne se lysere på livet da den 2. verdenskrig brøt ut. I 1941 ble Kreta uventet invadert av fallskjermstropper og «slaget om Kreta» var i gang.  I løpet av de fire årene øya var okkupert gjorde kvinnelige og mannlige partisaner heroisk motstand og påførte tyskerne store tap.

Kreta utgjør i dag en betydelig del av gresk økonomi og kulturarv, samtidig som øya beholder sine egne kulturelle trekk i blant annet poesi og musikk.