Syv kanariøyer – hvilke skal jeg velge?

Kart-KanariøyeneMange reiser til sol og varme på en eller annen Kanariøy vinterstid, det har også jeg og samboer’n gjort siden vår første tur til Kanariøyene i januar 2006.

Lille frodige La Gomera, bare 22 km på det bredeste og nesten rund, med svært spredt bebyggelse, høye fjell og dype daler var den første Kanari-øya vi besøkte.
Øya med rundt 20 000 fastboende hadde en «ringvei»  på toppen av øya, fra «ringveien» gikk det ut seks hovedveier som fulgte bebodde daler ned til en «by» av varierende størrelse i sjøkanten. Noen få av «hovedveiene»  hadde sideveier som endte i  bittesmå landsbyer med 8-10 hus nede ved sjøen. «Tversover» veier til neste landsby fantes ikke, man måtte opp igjen og ned neste vei.

 

90-6

Landsbyen Vallehermoso på La Gomera

I 2006 var La Gomera en øy nesten uten turister, de få som var fant du enten på surfestranda i nærheten av La Puntilla, en liten landsby i Valle Gran Rey, eller på stiene rundt nasjonalparken «Parque Nacional de Garajonay» på toppen av øya.

Turistene var stort sett tyske, og de var svært dårlig likt av de fastboende. Dette endret seg raskt da de innfødte oppdaget at vi var fra Norge og de var da svært hyggelige og hjelpsomme.

50-7-Zarzita

Roque de la Zarcita 1238 m

Jeg kommer aldri til å glemme dagene vi tilbragte på La Gomera. Øya er en nydelig naturperle, og den kunne tilby det vi ønsket oss: flott natur og koselige små byer/landsbyer, men for vårt bruk var øya alt for liten.

Det ble fort kjedelig når du kunne nå alt øya kunne tilby i løpet av én dag og i 2007 valgte vi en annen kanariøy…

Gran Canaria, den tredje største kanariøya med rundt 840 000 fastboende – og 13,3 millioner turister, med andre ord en typisk turistøy og ikke helt etter vår smak.

De fleste større steder på Gran Canaria var og er store «turistmaskiner» med store glorete hoteller og tilbud kun beregnet på turister, men landsbyen Puerto de Mogán, som var vårt tilholdsted i janaur/februar i perioden 2008 til 2012, var et unntak.
Visst var det turister her, men stedet var ikke tilrettelagt for turister, og det var en god del fastboende innfødte. Fiskebåter var et daglig syn i havna, slippen var i bruk og bebyggelsen besto av små hvite 2-etasjes «rekkehus» både i havna og i skråningen opp mot «Norsktoppen».

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Her var det spennende smug å utforske i skråningen opp mot «Norsketoppen» (stedet der oversiktsbildet er tatt), og det var små koselige kafeer med stort sett lokal mat spredt omkring. I tillegg var det den gang enkelt å gå opp på «Norsktoppen» hvor du kunne velge om du ville gå tur på «vei» eller på stier i terrenget.

Gran Canaria kan også by på flotte fjellområder, blant annet området «Las Niñas» et yndet turmål for fastboende – og noen turister. Turen tar rundt en times kjøring fra Puerto de Mogán. Kjør innover Mogándalen og forbi gamle Mogán, når du kommer innerst i dalen der hovedveien svinger til venstre tar du den smale, svingete fjellveien rett fram som klatrer opp til Las Niñas.

Las Niñas er et av flere vannreservoarer oppe i fjellene mellom Mogán og San Bartolomé de Tirajana, Soria og Chira er to andre i det samme fjellområde, disse har ikke de samme faciliteter for turgåere.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

I årene vi tilbragte på Gran Canaria kjørte vi øya på «kryss og tvers» og det er utrolig hva øya kan varte opp med av små spennende landsbyer på de utroligste stederog med et ordenlig kart er det ingen problem å ta seg fram langs smale svingete veier gjennom flotte fjellområder. Her finnes  store sitrusplantasjer og jordbruksområder – og til og med en storby, Las Palmas, men storbyer er ikke noe vi oppsøker frivillig så der har vi ikke vært.

Cactualdea park

På veien mellom Mogán og La Aldea de San Nicolas (GC-200) fant vi i 2008 «Cactualdea Park» en, den gang flott og velholdt park, med kaktus fra hele verden som var vel verd et besøk.
På en av våre andre turer, i nærheten av Agúimes, «snublet» vi over en – den gang – liten privat og ganske nyopprettet krokodillepark – dagens navn wer «Cocodrilo Park  Zoo». Parken var en opplevelse og vel verdt å støtte da de fleste dyrene var omplasserte dyr og det var langt flere dyrearter enn krokodiller.

Grand Canaria har også en stor og rikholdig dyrepark/zoo – «Palmitos Park» –  rett ved Maspolomas, her er det et flott parkanlegg, flere restauranter og mengder av dyr, de fleste skulle finne noe de liker her.

Gran Canaria var en øy – bortsett fra alle turistene – helt etter vår smak og den hadde alt vi ønsker oss av et sted hvor vi kunne tilbringe noen vinteruker, MEN det var dyrt der allerede i 2007 og det ble ikke rimeligere i løpet av årene vi var der.

Vi savner fortsatt Gran Canaria og turene våre i storslått natur, men da vi i 2013 fant ut at vi skulle utvide vinteroppholdet på Kanariøyene fra 14 dager til 4 uker eller mer så vi oss om etter et nytt reisemål hvor man ikke måtte «betale seg ihjel» for å bo og spise…

Valget falt på Lanzarote – en kanariøy med en spesiell historie og en svært spesiell og spennende natur, helt ulikt alt annet vi har sett oppgjennom årene.

Du vil etter hvert finne mer om Lanzarote her