Hvordan er været?

Stort sett sol dag ut og dag inn – og tørt!
Regn – og vann i det hele tatt – er mangelvare på øya. Vanligvis kommer det ca 130 mm regn i løpet av året og det som kommer, kommer  i månedene november/april – og hovedsakelig som noen få kraftige regnbyger rundt månedsskiftet januar/februar. Ellers i året regner det ikke i det hele tatt.

Noen år sveiper vinterstormene («temporal» som  de kalles på spansk) fra Middelshavs-området innover Lanzarote og de bringer med seg kraftige «regnstormer» med kraftige regnskyll ledsaget av kraftig vind med vindkast opp mot 100 km i timen og lave temperaturer. I følge AeMet, det spanske værinstituttet, skjer dette rundt hvert tredje år og vi opplevde dette fenomenet for første gang i månedsskiftet januar/februar i år.

De kraftige regnbygene som er vanlig i januar/februar kan noen ganger skape mindre problemer for turister og fastboende,  og når som det som i år –  blir «regnstormer» kan du være sikker på at det blir problemer. Hovedgrunnen til problemene er øyas topografi; mange høye topper spredt over et lite område og en tørr og «vanntett» overflate av størknet lava eller sand som ikke absorberer vann. Her er ikke jordmasser og vegetasjon til å ta opp regnvannet, så det får strømme fritt og uhindret nedover fjellsidene gjennom naturlige og menneskeskapte kløfter og raviner – og er det noe i dets vei mot havet ja så blir det oversvømmelse!

Regn-på-Lanzarote-II-640x445.jpg

Siden regnstormene er få og sjeldne kan det ikke forsvares økonomisk å investere millioner av euro for å takle problemer som kan oppstå, det er rimeligere  å reparere skadene enn å forhindre ødeleggelser og både bebyggelse og infrastruktur bærer preg av denne tankegangen.

For eksempel har hus i syLedninger-Puerto-del-Carmen.jpgdlige strøk som regel strømkablene inn til husene hengende åpne utendørs og ofte ser koblingene ut som de på bildet, et virvar av ledninger!
Dennne typen «koblingbokser» fungerer helt fint det meste av året, men det sier seg selv at det lett kan bli problemer når regnet høljer ned.
En annen særegenhet er at husene svært sjelden har takrenner som leder regnvannet vekk fra husene, og kloakknettet er heller ikke bygget for å ta unna det som kommer fra oven.

I tillegg har de fleste bygninger, både private hus og offentlige bygg, skolene inkludert, fliser på gulvene. Fliser som blir livsfarlige når de blir våte.

Grøfter langs veier og gater for å lede bort overvann er et ukjent fenomen. Vann tar alltid letteste vei og det går derfor ikke lang tid før veien/gata blir en stri elv – og siden de fleste koblingsboksene for telefon og internett ligger langs veiene går det ikke lang tid før problemer oppstår når vannet trenger seg inn.

Når værmeldingen melder om kraftig regn, noe som skjer kanskje to-tre dager hvert år, fører summen av ovennevnte faktorer til at skoler/barnehager stenges og alle utendørsaktiviteter avlyses, og det meste ellers «går for halv maskin»!

En ting er at de kraftige regnbygene rammer daglig livet på øya, men vinterstormene kommer vanligvis fra sør, noe som skaper problemer for ferje- og flytrafikk mellom øyene og fra/til fastlandet i tillegg.
Høye bølger gjør at båter ikke får ikke lagt til kai og kastevinder og dårlig sikt på grunn av skyer og kraftige regnskyll gjør at flyplassen må stenge.