Reisebrev fra Lanzarote

I dag viser kalenderen 2. mars 2018 og vi har vært her i snart 7 uker og det er bare et par dager til vi reiser hjem til gamlelandet og snø, is og kulde! 😊

Dette er 5. året vi bor på «Las Palmeras», et lite leilighetskompleks beliggende i en liten hage med noe høydeforskjell. Stedet ligger i en stille og rolig sidegate, og da vi alltid har leiebil er vi svært glade for at det er rikelig med gratis gateparkering rett utenfor kompleksets port. Her er mange «faste» gjester fra England, Skotland og Norge som kommer igjen år etter år.
Rundt svømmebassenget i «1. etasje», bildet under, er det 11 leiligheter fordelt på 3 bygg og en trapp opp – i «2. etasje» med utsikt over fellesområdene rundt svømmebassenget – er det ytterligere et bygg med 8 leiligheter. Leilighetene, romslige toroms beregnet på 2 personer, er lyse, luftige og enkelt møblert.

Andre året vi var her bodde vi i leiligheten til høyre på bildet under.

PAlmeras1

Las Palmeras – nedre plan

Siden 2015 har terrassen i første etasje på bildet under vært «vår».  Da undertegnede ikke er spesielt glad i sol har leiligheten en beliggenhet som er helt topp. Terrassen ligger i skyggen det meste av dagen, først ved 2-3-tiden om ettermiddagen sneier sola så vidt innom 1 time eller 2 før den forsvinner bak bygget som ligger ved siden av.

palmeras 2

Las Palmeras – «vår» terrasse

Vår terrasse er 1 av 3 på anlegget som er overbygget og den kan derfor brukes i all slags vær. I tillegg til terrassen har vi også en plass på baksiden av bygget, her spiser vi frokost og nyter sola fram til 12- tiden – og ettermiddagssola fra rundt 4!

Vinduet som så vidt kan skimtes på bildet under er kjøkkenvinduet vårt som brukes som serveringsluke.

Palmeras3

Las Palmeras – plassen vår bak huset

Stedet er familiedrevet og i de årene vi har bodd her har det alltid vært de samme folkene på jobb, både når det gjelder administrativt, vedlikehold av hage/ basseng og renhold/service leiligheter.

VÆRET
Regn – og vann i det hele tatt – er mangelvare på øya og i løpet av året kommer det vanligvis ca 120 – 130 mm regn og det som kommer, kommer i januar/februar.
Årets opphold har vært preget av at været i år har vært «unormalt», det vil si at vi i år har opplevd to reale «temporal-er» eller på norsk vinterstormer som her på øya vil si «regnstormer» med kraftige regnskyll ledsaget av kraftig vind med vindkast opp i 70/80 km i timen. Vanligvis er det slike vinterstormer med 3-4 års mellomrom, men vi har ikke opplevd det tidligere.

Da vi ankom i midten av januar var det meste «normalt». Noe vindfullt slik det pleier å være på denne årstiden, med brukbar temperatur slik at vi kunne spise frokost på baksiden av huset og nyte solen og varmen. Sola og varmen holdt til slutten av januar, da kom den første vinterstormen på besøk og den hadde med seg svært lave temperaturer, mye regn og sterk vind.

I månedsskiftet januar/februar regnet det ordentlig – hele dagen – i litt over en uke, i tillegg sank temperaturen og på torsdag i den første uken i februar ble det målt 7,4 grader på flyplassen «rett borte i gata».  Dette er høyst «unormalt», det er ikke målt så lave temperaturer her siden de offentlige målingene startet i 1972.

Etter at den første «temporalen» forlot oss i begynnelsen av februar har temperaturen krabbet sakte og sikkert oppover. Siste helga i februar kom en ny «temporal» på besøk. Denne gangen lå vi i utkanten av uværet så det har «bare» blitt svært sterk vind med vindkast opp i 70-80 km/t og noen få lokale, regnbyger her hos oss.
Ingen temperaturendringer denne gang og temperaturen begynner endelig å bli «normal» og nå i begynnelsen av mars kan vi glede oss over 17-18 om natta og 20-22 på dagtid. Selv om dette er tilnærmet normalt gjør fortsatt sterk vind at blir det ganske kjølig og vi må fremdeles kle PÅ oss – og ikke av oss – slik som vi pleier under oppholdene her.

Lanzarote er en vulkansk øy med svært lite vegetasjon dekket som den er av lava og lavasand, den er tørr og rødbrun eller sort, alt ettersom hvor på øya du befinner deg.

NORD-Rio-gule (1)

Vårblomster i nord

Etter vinterregnet «ekspoderer» øya og det tar ikke mange dagene før de første vårblomstene titter fram og de fleste vulkansidene begynner å anta en svak grønnfarge der hvor det er «gress» og plutselig ser øya «frodig» ut!

Siden årets vinter har vært kaldere enn normalt, har blomstringen ikke kommet ordentlig i gang nå tidlig i mars, men noen har vi funnet oppe i nord!

ye

Begynnende vårblomstring i Ye i nord

Undertegnede greidde å gjøre ett eller annet krumspring, som et allerede kranglete kne ikke likte, langs Ljanselva i slutten av juli 2017 og har hatt problemer med gå turer, spesielt på asfalt eller annet hardt underlag, etter det. Så sant været har tillatt det har jeg likevel prøvd å ta en times morgentur for å holde formen ved like og kompensere for at turene med Robert, grunnet hans kneproblemer, ikke blir så veldig lange. Turer i Puerto del Carmen med sine steinlagte fortauer er bannlyst for oss begge, knærne vil absolutt ikke være med på det. Men jeg har et helt spesielt «tuområde» – nemlig «steinhaugen» se bildet under!

Et ulendt område bestående av lava, sand og løse lavasteiner bare 5 minutters gåtur unna er perfekt for kranglete knær og rygg. Området brukes til lufting av bikkjer og jeg tror det er flere som lurer på hvorfor i alle dager jeg går tur der i stedet for på promenaden langs sjøkanten.

grushaug

«Steinhaugen» – området hvor jeg går morgenturene mine

Lanzarote er en liten øy, 6 mil lang og 2-3 mil på det bredeste og selv om dette er 6. gangen vi er her, og vi i alle år har vi hatt leiebil og ordentlig kart og kjørt mye rundt, finner vi alltid nye veier å utforske så også i år. Med to turgjengere som begge er plaget med dårlige knær og et vær som ikke helt har vært på vår side i år, har det blitt noen flere bilturer enn jeg egentlig setter pris på.
Men et gode ved å ha bil til disposisjon er at en da har mulighet til å prøve å finne steder hvor den alltid tilstedeværende vinden ikke har vært så sterk slik at vi har fått ruslet en liten tur.

Bildene under er fra «Casitas de Feme», et lite «jordbruksområde» oppe mellom vulkanene ca 15 min kjøretur fra Puerto del Carmen. Stedet har stått på listen over mulige turmål i alle år, i år ble det endelig tur.

femes

Detalj fra Casitas de Femes

Femes1

På tur innover mot Pico Oveja

femes2

Detalj fra området ved Casitas de Femes

Merkelige formasjoner av rød lava som står igjen ute på et område hvor omliggende løsmasse (jord/sand) er fjernet.

femes3

Mot Casitas de Fem

I noen år har vi hørt snakk om «blomsterfjellet» et eller annet sted oppe i nord, men eksakt hvor dette «fjellet» skulle befinne seg har vi ikke klart å finne ut før i år!
På grunn av det unormale kjølige været de siste månedene er det fremdeles litt tidlig i blomstringen, men da vi reiser hjem før blomstringen kommer ordenlig i gang og det var lovet pent vær en av de siste dagene vi var på øya og det var fare for regnbyger i helga fant vi ut at det måtte bli i dag – eller i 2019!

Så vi satte kursen mot landsbyen Máguez langt oppe i nord og fant uten problemer den lille, humpete grusvei vi skulle kjøre opp fjellsiden på 3-4 km utenfor landsbyen. Vi skulle ikke langt opp i fjellsiden før vårblomstene dukket opp og det som møtte oss på toppen etter 2-3 km rett opp var absolutt verdt kjøreturen på 5-6 mil. Underveis opp fjellsiden var det storslagen utsikt over den nordlige delen av øya – og utsikten ble ikke dårligere da vi nådde toppen på 565 m – dette er høyt til å være Lanzarote hvor det høyeste punktet er  611 m.

Maguez- blomsterfjellet (4)

Fra blomsterfjellet

Slående utsikt, stupbratte vulkansider – og blomster! Dessverre var ikke været i dag helt på vår side, vinden var for sterk til at vi kunne rusle rundt på stiene i området så det ble bare noen korte turer ut for å feste noen av minnene til «filmrullen».

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Med så overdådig blomstring så tidlig i blomstringen kan jeg ikke helt forstille meg hvordan det ser ut når blomstringen er på sitt høyeste, ikke tvil om at vi skal tilbake …….

I utgangspunktet trodde vi at den lille grusveien vi kjørte opp fjellsiden på endte oppe på fjellet, så stor var overraskelsen da det viste seg at den sirklet seg videre innover i vulkanområdet og over et ganske stort platå hvor de dyrket poteter og mais! – og her ble det plutselig fast dekke på veien før den sirklet seg ned gjennom den spredte bebyggelsen på denne siden av fjellet – og kom ut midt i Máguez, det vil si 3-4 km fra der vi kjørte opp!

Lanzarote er svært spesiell og naturen så fascinerende at jeg må tilbake, men 7-8 uker sammenhengende på øya blir i lengste laget! Spesielt når været er så kranglete som det har vært i år, men jeg gleder meg allerede til desember og neste opphold og håper at været er mer på vår side da!

Nå gleder jeg meg til å komme hjem, men ikke til kulde, snø og is, så jeg håper været hjemme snart snur!

Ha en fortsatt fin dag fra Berit